Josteins blogg

Mennesket Jesus

2012-02-01T06:51:00.004+01:00

Det er vanskelig å skille Jesus som sant menneske fra Jesus som sann Gud. På mange måter blir det også litt underlig for meg som troende å gjøre det.

Når Hebreerbrevets forfatter gjør et forsøk på det, er det fordi det er viktig å vise at han som menneske ga oss et forbilde som preges av lydighet, bønn og lidelse:

Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.

Hebr 5:7-8

Lidelsesaspektet har en tendens til å bli tonet ned blant oss som tror. Det er hyggeligere å fokusere på hvilen, men lidelsesaspektet er en del av etterfølgelsen. Jesus selv antydet det flere ganger¹.

Paulus skrev at vi er Kristi medarvinger så sant vi lider med ham² og oppfordret Timoteus til å bære lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus. ³.

I hebreerbrevet er lidelsen knyttet til lydighet. Lydigheten har alltid en pris. Og – for å sitere en av lærerne mine på offisersskolen: Et offer som ikke koster noe er verd like mye som det koster.

Dagens ’manna’:

Lydighet mot Gud kan ha en høy pris

_______________________________________
¹ Mark 10:39 «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere bli døpt med...»
² Rom 8:17
³ 2 Tim 2:3

Verdighet

2012-01-31T06:23:00.002+01:00

Det går kontinuerlig kurs på Jeløy for tida. Akkurat nå pågår ”Etikk i møtet mellom giver og mottaker”. Etter at jeg har vært i begravelse* i Oslo kl 12:00, skal jeg foredra på det kurset med emnet: ”Hvordan ivareta mottakerens verdighet?”

Jeg er veldig opptatt av denne problematikken. Verdighet har mange aspekter og berører mange områder i livet. Å være mottaker er ikke ensbetydende med uverdighet. En statsleder kan være mottaker av folkets hyllest og beundring. Dersom den er gitt av hjertet for å ære, øker det vedkommendes verdighet. Er hyllesten gitt i frykt for represalier virker hyllesten som et patetisk skuespill – jfr. Nord-Korea.

Stillingen som øversteprest var sterkt forbundet med verdighet:

Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.

Hebr 5:4

Er det i det hele tatt mulig på noen områder å tilta seg selv en verdighet?
Jeg tror ikke det. Det nærmeste jeg kan gjøre når det gjelder min egen verdighet er å ivareta min personlige integritet. Verdigheten er i prinsippet en gave som andre gir meg. I relasjon til Gud er alle uverdige, men ved frelsen har han gitt meg verdighet. Eller som Jan Honningdal synger:

Dagens ’manna’:

Den aller viktigste verdighet er gitt meg ved Guds nåde!

________________________________
* Jan Harald Kvam blir gravlagt i dag, og jeg vil være til stede og lyse fred over hans minne.

Den rette tid

2012-01-30T06:17:00.006+01:00

Egentlig hadde jeg tenkt å begynne på et nytt kapittel i dag, men da jeg i går leste det siste verset i det fjerde kapittelet måtte jeg bli der en dag ekstra. Det er jo så spennende:

så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Hebr 4:16b

Frimodigheten som hviler på det Jesus har gjort gjør at jeg kan gå inn for nådens trone for å finne barmhjertighet og nåde som gir hjelp i rette tid.

Jeg har skrevet om tid mange ganger i denne bloggen, og her, som så ofte i Guds ord, dreier det seg om kairos som er den kvalitative tiden i motsetning til chronos som er den målbare tiden. Det er ett ord som oversettes med den rette tid. På gresk skrives det ’eukairos’ – forstavelsen ’eu’ er den samme som brukes som forstavelse på ordet ’vel’signe. Med andre ord slår nåden og barmhjertigheten til i den ’gode kvalitetstiden’.

Jeg tolker dette slik at det jeg finner ved nådens trone ikke nødvendigvis oppleves i det øyeblikket jeg står foran tronen, men at det slår inn over mitt liv akkurat når jeg trenger det som mest. Det er så genialt at det må være Guds design. Jeg kan hvile i denne sannheten enten det dreier seg om frelse, helbredelse, utrustning, helliggjørelse eller en hvilken som helst gjerning Guds gjerning:

Det vil skje i den rette tid

Frimodighetens grunnvoll

2012-01-29T06:31:00.003+01:00

For knappe 5 måneder siden hadde jeg et kort bibelstudium over Hebr 4:14-15. Versene gir nemlig fire gode argumenter for hvorfor jeg skal holde fast i bekjennelsen:

Men det er ikke bare bekjennelsen som finner støtte i disse fire sannhetene; de utgjør også en grunnvoll for min frimodighet:

La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone…

Hebr 4:16

Dagens ’manna’:

Jesus er min frimodighet

Årsoppgjør

2012-01-28T06:42:00.003+01:00

I går mottok jeg et brev fra revisor som minnet meg om deadline for årsoppgjøret. Vi har noen uker til ferdigstillelse. Nå er det ikke revisor vi ”står til regnskap” for, men bevilgende myndighet. Revisors oppgave er å kontrollere at alt er ført i samsvar med gjeldende regler.

Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.

Hebr 4:13

Ved første øyekast kan dette virke som en trussel, men dersom jeg har vært en god forvalter av den bevilgningen som den øverste myndighet har betrodd meg, har jeg ingenting og frykte. Ordet er min revisor, og når jeg leser ”livsberetningen” derfra, ser jeg at Sønnen har sørget for at regnskapet er i balanse. Det er blant annet det Hebreerbrevet gjør et godt forsøk på å formidle.

Dagens ’manna’:

Jesus har ført livsregnskapet mitt i balanse

Ubehagelig avsløring?

2012-01-27T06:24:00.006+01:00

Egentlig er jeg ikke redd for tannlegen, men nå er det så lenge siden siste besøk at jeg er redd for hva han vil avsløre. Ubehaget er ikke behandlingen, men ”kostnadene” og da primært tidsbruken. Derfor har jeg brukt de argumentene jeg kunne finne for å utsette besøket. Det var ikke aktuelt å gå til tannlege da vi bodde i Moldova og det var dumt å finne en tannlege i Oslo da vi bodde der 'midlertidig'.

Det er lett å tenke: Når det har gått bra så lenge, kan jeg sikkert vente noen uker til. ”Slik går no dagan”.

Er det frykten for ubehagelige avsløringer som gjør at vi har en tendens til å gjøre hjertene harde for Guds røst? For det er ikke til å legge skjul på at hans ord avslører meg fullstendig:

For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.

Hebr 4:12

… slike avsløringer kan gjøre vondt, men det flotte er at Guds ord samtidig kommer med legedom. Men også da må jeg være villig til å avsette tid for å slippe sjelelegen til med behandlingen.

Dagens 'manna':

Guds ord = avslørende legedom

Hvilelandet

2012-01-26T06:55:00.003+01:00

Jeg er fortsatt i ’hvilemodus’. Det er ikke lenge siden jeg skrev om Hvilehjemmet – og Hebreerbrevet har et sterkt fokus på hvilen. Det er noen fysiske steder som jeg forbinder med hvile. Ikke nødvendigvis fordi jeg hviler fra aktivitet, men fordi jeg er ’hjemme’ der. Det ligger en hvile i å være hjemme. Mister jeg hvilen der jeg bor, vil jeg nok også føle at jeg mister ’hjemmet’.

Det er liten tvil om at israelittene betrakter løftelandet som sitt ’hjem’. Kanskje det er derfor at landet forbindes med hvile:

For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.

Hebr 4:8

Her tenkes det tidskronologisk. Josva ledet folket hjem til ’hvilelandet’ før David profeterte om å være lydig mot Guds røst slik at vi skulle komme inn til ’hvilen’. Ergo må den hvilen som Den hellig ånd taler om gjennom David dreie seg om noe annet enn å få bo i det landet Gud hadde lovet israelittene.

Igjen antydes det at det er en hvile fra ’våre’ gjerninger på lik linje med at Gud hvilte fra sine. I sammenhengen velger jeg å tolke det som en hvile fra lovgjerninger fordi Jesus har sonet for det fallet som det ikke var "tatt høyde for" ved skapelsen. Den hvilen kan skje her i tiden, men er også en forsmak på den evige hvilen.

Dagens ’manna’:

Når mitt hjem er i Gud, er det også lett å finne hvile hvor jeg til enhver tid bor

Skapelse

2012-01-25T06:10:00.005+01:00

Det er lett å tenke på Gud som Skaperen i fortid. Spørsmålet ”Hvem har skapt?” er mye mer vanlig enn ”Hvem skaper?”. Det kan være flere grunner til det. F. eks. underviser Jesus at jorden skal forgå, og at han ikke ber for verden*.

Man kan velge å tolke det som at Gud har ”gitt opp” verden, men jeg tror og finner og bibelsk belegg for at Guds kreativitet fortsatt er sterkt til stede i verden.

Men hvordan skal jeg da tolke:

Guds gjerninger var riktignok fullført da verdens grunnvoll var lagt. For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.

Hebr 4:3-4

Var det en utbredt oppfatning at Guds gjerninger var fullførte da Gud hvilte etter å ha skapt? Jeg tror ikke vi kan se bort fra det, og at det også er med å prege manges oppfatning av Skaperen og skaperverket i dag. Samtidig er fokuset i Hebreerbrevet ikke på skapelsen, men på hvilen.

Forfatteren understreker at det gjenstår at noen skal komme inn til hvilen. På grunn av fallet var det en Guds gjerning som ikke var fullført da verdens grunnvoll ble lagt: Jesu frelsende forsoningshandling. Gjenopprettelse er en form for gjenskapelse. Ånden som den skapende kraft og livgiver, er den som stadig minner om: ”I dag, om dere høre hans røst…” Med andre ord: Herren skaper fortsatt med sitt ord!

Dagens ’manna’:

Gud kan med sitt ord fortsatt skape noe nytt i mitt liv!

__________________________________
* Joh 17:9

Hvilehjemmet

2012-01-24T06:04:00.005+01:00

Når eldre mennesker i Frelsesarmeen spør meg hvor jeg har kontor, svarer jeg:
“På hvilehjemmet”.

Selv om vi ikke bruker det navnet til daglig, huser den gamle, ærverdige hovedbygningen kontorer, undervisningslokaler, biblioteker og oppholdsrom. Men mange ser tilbake til gode opphold med hvile og ferie på Framnes.

Det er noe forlokkende med ordet ’hvile’ – men hvordan skal det forstås i en bibelsk sammenheng?

det er vi som tror, som går inn til hvilen.

Hebr 4:3

Jeg tror det er minst to betydninger, og jeg aner begge når jeg leser Hebreerbrevet:

1) Det ligger en spesiell hvile i å komme til tro og bli en Jesu etterfølger. Selv om den ’hvilen’ ikke nødvendigvis er fravær av oppdrag, men at jeg går i tjeneste sammen med Jesus. Jeg skriver om dette i ”Stressless” som kommer i Krigsropet neste uke og i denne bloggen sønd. 5 februar.

2) Det er en hvile som venter i det evige liv.
Motsatsen beskrives slik: De gudløse har ingen fred, sier Herren. Jes 48:22, men for den som tror finnes det altså et hvilehjem både i tiden og evigheten – og der er det greit å ha sitt arbeidssted!

Oss og dem

2012-01-23T06:33:00.004+01:00

Alt som skaper et skille, virker truende. Det kan være en utfordring bare å skrive overskriften ’oss og dem’ i et samfunn der integrering er det store målet.

Samtidig kan det virke som om det er et grunnleggende behov hos mennesker å identifisere seg med en begrenset gruppe likesinnede. Det dannes subkulturer i alle samfunn. Fotballens fanklubber er et eksempel, lukka foreninger som f. eks. frimureriet er et annet.

Jeg håper ikke at menighetene er slik, men budskapet som menigheten forvalter setter et skille mellom dem som tror og dem som ikke tror.

Utfordringen er å overlate til Vårherre å sette det skillet, for hva er egentlig svaret på det spørsmålet Gunnar Staalesen kåserte over i Bergen på 90-tallet: Hvor mye må jeg tro for å kunne si at jeg tror?
Benny Hinn ville svart:
It is not a question about a big faith in a little god, but a little faith in a big GOD!*
Spørsmålet er hva jeg gjør med det jeg hører:

For det gode budskapet er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det.

Hebr 4:2

Dagens ’manna’:

Jeg vil være ett med dem som hører ordet og tror

________________________________
* Hinn brukte dette ordspillet da jeg tolket ham i Bergenshallen i 1995 – little kan som kjent bety både ’liten’ og ’litt’ – Hinns poeng var at vi trenger litt tro på en stor Gud, og ikke en stor tro på en liten gud

Lagtempo

2012-01-22T06:59:00.001+01:00

Jeg er fascinert over lagtemporitt. Når farten er stor, kan det spares mye energi på å kjøre lagtempo.

Det er egentlig et fantastisk godt bilde på hvordan menigheten bør fungere. En sliten rytter blir pakket inn av laget til han har gjenvunnet kreftene. Slik blir alle dratt med til mål.

La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder.

Hebr 4:1

Jeg behøver ikke skrive mer, bare understreke dagens ’manna’:

Jeg vil være en hjelperytter i det himmelske løp!

Tvil og vantro

2012-01-21T06:26:00.005+01:00

Begrepet ’tvil’ er egentlig greit. Jeg pleier å argumentere med at ’tvil’ er like mye bevis på tro som på fravær av tro. Dersom jeg ikke i utgangspunktet tror, er det heller ingenting å tvile på. Problem blir det først når vi blander tvil og vantro.

I gårsdagens refleksjon om ondskapens gåte var vantroen inkludert. Jeg har ikke sett at tvil kobles til ondskap eller opprør. Disiplene tvilte til og med i Jesu nærvær, men de forble i det nærværet*. Ondskapen klarer ikke guddommelig nærvær uten å gjøre opprør.

Hebreerbrevet bruker mye plass på å snakke om vantro, og i sammenhengene det brukes er det synonymt med ulydighet og manglende troskap. Jeg har i mange år satt et tilnærmet likehetstegn mellom tro og lydighet** uten å tenke på Hebreerbrevets klare kobling mellom vantro og ulydighet. Ulydighet er ikke et uttrykk for tvil, men på opprør og ofte vrang vilje. Det var brevskriverens forklaring på hvorfor opprørsgenerasjonen av israelitter ikke kom inn i det lovede land:

Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.

Hebr 3:19

Dagens ’manna’ er Fil 2:13 omskrevet til en bønn:

Gud, vær virksom i meg så jeg både vil og gjør det som er etter din gode vilje!

__________________________________________
* ved misjonsbefalingen: ”Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.”
Matt 28:17
** Se f. eks.
Troa og Noah
Mysteriets hensikt
Velbrukt

Ondskapens gåte

2012-01-20T06:56:00.004+01:00

…er et av de vanskeligste temaene innenfor filosofien – eller kanskje jeg skal utvide det til ’i verden’. Dersom alt kommer fra Gud – en tanke som for øvrig er sterkt nærværende i Hebreerbrevet, må også det onde komme fra ham. Dette utfordrer tanken om at Gud er bare god.

I tenårene var dette et av mine problem, men jeg husker at jeg leste om en prest som var invitert til et forum for å svare på spørsmål ved utelukkende å svare ’ja’ eller ’nei’. Første runde forgikk slik:

- Ja

- Nei

Presten spurte om han fikk lov til å stille motspørsmål hvor hans samtalepartner også bare kunne svare ’ja’ eller ’nei’. Neste runde foregikk slik:

På en stor slette finnes det kun ett tre – la oss si det er et epletre. Er det greit å anta at alt som kommer fra et epletre kommer fra det ene treet?

Treet bærer mye søt, deilig frukt – er det da godt?

En natt kommer det en sterk storm, og allerede dagen etter ligger det ødelagte epler og visne, avrevne greiner på bakken som allerede er døde – er da treet dødt?

Ateisten ble svar skyldig.

Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud.

Hebr 3:12

Ondskapens mulighet ligger i menneskets trang til å løsrive seg fra Gud. Jeg tror det er ”uavhengigheten” og ikke ”ondskapen” som lokker. At et menneske tror at det kan være uavhengig av Gud er vantroens kjerne. Det skjer mye ondt også i Guds navn. Dette er fjernt fra evangeliets kjerne, men har sammenheng med vantro også hos dem som bekjenner tro, men som mener at de må hjelpe Vårherre med å ordne opp.
Dagen ’manna’ er hentet fra Jabes’ bønn*:

Gud hold meg borte fra ondt så jeg ikke blir årsak til smerte!

_________________________________
* 1 Krøn 4:10

Duell eller duett

2012-01-19T06:43:00.002+01:00

I mitt vokabular hører ’utfordring’ med i kategorien ord som er ’positivt’ ladet. Jeg liker utfordringer, og jeg utfordrer gjerne mine medmennesker.

Jeg blir ofte utfordret av Vårherre, men av flere grunner vil jeg være forsiktig med å utfordre ham. Primært er det fordi han er Gud og jeg er menneske. Jesus i menneskeskikkelse ville heller ikke utfordre ham* og i Hebreerbrevet blir vi minnet om:

gjør ikke hjertene harde
som under opprøret,
den dagen de utfordret meg i ørkenen.
Der utfordret fedrene deres meg,
de satte meg på prøve,
enda de hadde sett mine gjerninger

Hebr 3:8-9

Jeg er ikke tvil om at det var sutring og klaging som Gud opplevde som en prøvelse. Det gjør Gud til en motpart og frarøver ham rollen som en som er ’for oss’. Forholdet mellom ham og meg skal være duett - ikke duell.
Gud tillater at vi prøver ham på et punkt: Tiendeprinsippet** Når jeg holder fast i ordet, kan jeg vitne om at han holder ord!

Et raskt bibelstudium viser at det å holde fast i Ordet når det bes, ikke er å utfordre Herren, selv om det kan se slik ut ***. Utfordring snus derfor fra ham til meg: Jeg må være i Ordet, og ha Ordet så integrert i meg at jeg våger å be med det som base. Jesus sa at dersom jeg blir i Ordet og hans ord blir i meg, da kan jeg be om hva jeg vil****. Da er det han som setter meg på prøve og ikke jeg som utfordrer ham dersom jeg våger meg inn for hans trone med en bønn forankret i Hans ord.

I det åndelige landskap er det duett som gjelder

________________________________
* Matt 4:7
** Mal 3:10
*** Se f. eks. Josjafats bønn i 2. Krøn. 20:6ff
**** Joh 15:7

Tredje gangen gjelder det

2012-01-18T06:35:00.007+01:00

Det er viktig for oss når vi gjentar noe tre ganger. Jeg har enda ikke bestemt meg om jeg til høsten skal melde meg på Oslo halvmaraton for tredje gang. Om jeg gjør det, blir det sannsynligvis et ’must’ så lenge jeg har helsa.

I teologien snakkes det ofte om tretallsformelen. Det kan være ett poeng som gjentas på tre forskjellige måter. Når jeg forkynner og et poeng er viktig, prøver jeg gjerne å få sagt det på flere måter. Dersom det er ekstra viktig kommer det i samme innpakning hver gang. I samme innpakning kommer følgende oppfordring tre ganger i Hebreerbrevet:

I dag, om dere hører hans røst,
så gjør ikke hjertene harde

Hebr 3:7

Egentlig har forfatteren satt tema allerede i brevets åpningsvers: Gud taler fortsatt – og nå skjer det gjennom Sønnen, og Sønnen lar seg representere av Den hellige ånd. For, i følge Hebreerbrevet, er det Den hellige ånd som uttaler de viktige versene.

Påminnelsen er på sin plass, for jeg blir fort døv for lyd. Jeg ’hører’ værmeldingen hver dag, men før jeg vet ordet av det er jeg i ’Dalstroka innafør’ uten å fått med meg så mye som en millimeter nedbør siste trettidøgn.
Tenk om det er like lett å høre Gud uten å høre ham som det er å lytte til værmeldingen! Dagens ’manna’:

Gud taler, og jeg vil høre!

____________________________________
* Står også i: 3:15 og 4:7
Refleksjon over samme vers: Dotter i ørene
Tal Herre!

Fiskeren Markus

2012-01-17T06:14:00.005+01:00

Jeg har alltid tenkt at nå må jeg få lest boka ”Kilden” av Gabriel Scott. Det har jeg aldri fått gjort, men jeg vet likevel litt om innholdet.

Da jeg var 12 år kjøpte mamma boka og hun kunne ikke la være å lese bruddstykker høyt for tilfeldig tilstedeværende (og takk og lov for det!). Hennes fascinasjon over fiskeren Markus var smittende, og jeg har aldri glemt fiskerens enkle filosofering:
Når folk så en av teinene hans, konkluderte de at det måtte være Markus sitt arbeid på grunn av kvaliteten, men de samme menneskene var blinde for den fullkomne naturens Skaper. Hvordan er det mulig? tenkte Markus.

Jeg vet ikke om Scott hentet inspirasjon fra Hebreerbrevet, men det finnes utvilsomt noen parallelle tanker:

Et hus må jo alltid være bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.

Hebr 3:4

Igjen er det behovet for å sette Jesus i perspektiv som er motivet for å anvende dette bildet. Denne gang er det ikke i forhold til englene, men i forhold til Moses – og i sin tur ’menigheten’. Moses fikk nemlig dette vitnesbyrdet fra Herren: ”I hele mitt hus er han den mest betrodde.” ¹ Derfor er Sønnen verdig til å få større ære enn Moses² og han er satt til å styre Guds hus. Og dette blir dagens konklusjon og ’manna’

hans hus er vi, så sant vi holder fast på frimodigheten og det håpet som vi er stolte av.

Hebr 3:6

Et klart ”Halleluja” både for nåden som gjør at jeg er en del av huset og for styrelederen!
______________________________________
¹ 4 Mos 12:7
² Hebr 3:3

Styrelederen

2012-01-16T06:46:00.004+01:00

Selv om jeg i går hentet støtte til å belyse hvorfor Jesus ble døpt nettopp på grunn av den fullstendige identifisering med ’barna av kjøtt og blod’, forlot jeg Herbreerbrev-studiet for en dag. Nå er jeg tilbake igjen:

Det er interessant at Jesus i de synoptiske* evangeliene går rett fra dåp til fristelse. Ikke så rart ettersom dåpen var signalet om at oppdraget ville bli fullført. Det å fullføre et Gudgitt oppdrag fører nesten automatisk med seg prøvelser. Ved å si ’ja’ til et oppdrag gjør jeg meg tilgjengelig for Gud, og med det utfordrer jeg den onde. Hans strategi var, og er, at menneskene skal gjøre seg utilgjengelige for Gud**.

Dersom Gud fullt ut skulle identifisere seg meg sine barn måtte han også gjennom en slik prøvelse:

Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Hebr 2:18

Jesus ble utfordret til:

Oppsummert utfordrer Satan beslutningen om hvem som skal være ”sjef i sjelens hus”.

Gud har gitt meg ansvar som sjef i min sjels hus, og det er mitt daglige valg å ha Jesus som styreleder

_____________________________________________
* De synoptiske evangeliene er fellesbetegnelsen på Matteus, Markus og Lukas. Ordet synoptisk kommer fra gresk og betyr ”se på samme måte”.
** Se: "Hvor er du?"

Dåp er nødvendig for frelse!

2012-01-15T06:56:00.006+01:00

Det skal jeg tale om på Frelsesarmeen i dag. De som vet at Frelsesarmeen ikke praktiserer dåpsritualet stusser sikkert litt over disse innledningsordene, men jeg er ikke på kollisjonskurs verken med Bibelen eller læren i menigheten min.

I kirkeåret er dette dåpssøndagen hvor tekstene om Jesu dåp* står i fokus. Dersom dåp er nødvendig for frelse, kan det virke absurd at Jesus måtte døpes. Døperen Johannes mente det, og mange har tenkt det samme siden. Men kanskje det finnes en nøkkel til forståelse i Hebreerbrevet?

Dersom du har fulgt bloggen min de siste par ukene, har du sett hvordan Jesus en kort tid ble stilt lavere enn engler, og at han fullt ut måtte bli som ’barna av kjøtt og blod’. Denne fullstendige identifisering med menneskene bekreftes ytterligere gjennom dåpen. Dåp signaliserer overgang. Jesus er klar for å fullføre oppdraget: Å frelse verden. Hans dåp var porten til veien mot Golgata.

Også for Jesus var dåpen nødvendig – ikke for hans egen frelse, men for hele verdens. Jeg tror at han så det som en forsmak på død og oppstandelse. Hans kommentar til Johannes: «Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet»** er en bekreftelse på det.

For at jeg skal bli rettferdig for Gud, må jeg også dø med Kristus og oppstå med ham. Det er dette som er ’dåp’ og den dåpen er nødvendig for frelse. Ritualene kan symbolisere dette på en god måte, men dersom det ikke skjer på det indre plan, blir de ytre handlinger kun religiøse seremonier. Religiøsitet bekymret Jesus. Det indre preger det ytre og ikke motsatt. Derfor har Frelsesarmeen valgt bort de ytre ritualene uten dermed å si at det er galt å benytte seg av dem.

For å kunne leve et sakramentalt liv er det nødvendig å være ’døpt’. Hvordan det skjer er et mysterium, og i forkynnelsen senere i dag kommer jeg til å vitne om den sterke ’opplevelsen’ jeg hadde da jeg så hva det innebar å være død med Kristus og oppreist med ham allerede i dette livet***.

Jeg er død og oppreist med Kristus

___________________________
* Mark 1:3-11
** Matt 3:15
*** Se: Det normale kristenliv

Se også: Jesu dåp

’Like barn leker best’

2012-01-14T06:57:00.005+01:00

Jeg har et ambivalent forhold til ordtaket – ikke minst fordi jeg tror at det ofte stemmer. Men behøver det å være ensbetydende med at et ’ulikt barn’ støtes ut?

Jeg tror ikke det – dessuten har globaliseringen vist at vi mennesker er likere enn vi trodde ☺ ja, mange av de ’fryktinngytende fremmede’ er til og med likanes folk.

Dersom ordtaket er sant, hvorfor er det slik at like barn leker best?

Her er noen nøkkelord:

Identifisering
Gjenkjennelse
Speiling
Kulturell kontekst
Språk

Hvert ord kunne blitt flere blogginnlegg, men jeg tar med meg disse ordene når jeg leser dagens vers:

Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet

Hebr 2:14-15

At Gud gjennom Jesus identifiserer seg fullstendig med menneskene er et sentralt tema i dette brevet. Dersom denne identifiseringen er gjensidig, får jeg del både i hans død og oppstandelse. Et slikt håp gjør definitivt noe med dødsfrykten!

Gud identifiserer seg med meg, derfor ’leker’ vi godt sammen.

Det er fler’ der ’o kommer fra

2012-01-13T06:35:00.004+01:00

Jeg ble kjent med Dag, en av mine svogere, flere år før vi ble ’beslektet’. Dag hadde på sin side en skolekamerat som en dag hadde fått seg en pen kjæreste. Det bemerket Dag, og Trond informerte umiddelbart: ”Det er fler’ der ’o kommer fra!”.

Dag forsøkte lykken, og da jeg møtte ham en tid senere, kommenterte jeg at det var ei kjekk jente han hadde funnet. Jeg fikk høre samme refrenget: ”Det er fler’ der ’o kommer fra!”. Og det stemte. Vi er i alt fem heldige svogere + en svigerinne som fant en mann fra samme kilde. Hvor de ’kom i fra’ var et kvalitetstempel.

Jeg hører også til i en annen ”slekt”:

Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.

Hebr 2:11

Gud er opphav for alle, også for dem som har kommet på avstand. Den eneste muligheten å komme nær opphavet på er at jeg helliggjort gjennom det Sønnen har gjort. Sønnen og jeg har samme opphav. Den eneste forskjell er at det er han som gir og jeg som tar imot. Jeg drømmer om at noen en gang skal kommentere den fred og glede som jeg eier i den helliggjørelse som jeg har i Jesus. Da vil jeg si: ”Det er mer der den kommer fra!”. Dagens ’manna’:

Det er kilden det kommer an på!

____________________________________________
Se også: Søsken

Når selv Guds eget ord undres….

2012-01-12T06:14:00.003+01:00

Jeg undrer meg ofte over ting i Guds ord. Mysteriet har en sterk tiltrekningskraft på meg. Jeg tror det er fordi det er en del i meg som forstår det som hodet ikke griper. Kanskje kjente han det på samme måte han som skrev:

Da Gud la alt under ham,
da var ingen ting unntatt;
alt skulle underlegges ham.
Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.

Hebr 2:8b

I dette verset møtes troen og realiteten. Så flott at begge deler bekjennes!

Troen favner det jeg ikke ser men som jeg likevel 'vet' at er sant:
Gud har lagt alt under Jesus. Men lik ’undreren’ for 2000 år siden, ser jeg at det fortsatt er slik at ikke alt er lagt under ham. Er det da troen som tar feil, eller er det nok et eksempel på spenningen mellom et ”allerede nå” og et ”ikke enda”?

Det er ikke mangel på tro å erkjenne realitetene. Jeg har aldri hatt problemer med å si at jeg har tatt imot helbredelsen selv om jeg ikke alltid umiddelbart kan se at jeg er helbredet. Det er farlig både for meg selv og for den troen jeg skal formidle dersom jeg fornekter realitetene. En trosformidling må være troverdig. Da er det viktig å forkynne at troen alltid befinner seg spenningsfeltet mellom det som er mulig for Gud og realiteten. Samtidig er det viktig at det ikke blir realitetene som skal diktere troen. Det blir vantro. Tro handler om det usynlige og det som er ’umulig’ for mennesker.

Min 2000 år gamle ’medundrer’ kommer også tilbake til det senere i brevet.* Ordtaket sier at ’Ærlighet varer lengst’ og da tar jeg følgende ’manna’ med meg inn i dagen:

En ærlig tro varer evig

_______________________________________
* Hebr 11:1 - Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.

Engleperspektiv

2012-01-11T06:18:00.006+01:00

Jeg er kjent med begrepet ’fugleperspektiv’ og jeg skal ikke påstå at jeg har funnet opp ’engleperspektiv’, men jeg kan ikke huske å ha sett det brukt før. Begge deler handler om å se noe ovenfra. Hebreerbrevet er fullt av sitater fra det gamle testamentet, og de brukes for å sette Jesus i perspektiv:

En kort tid har du stilt ham lavere enn engler.
Men du har kronet ham med herlighet og ære,
alt har du lagt under hans føtter.

Hebr 2:7-8

Forfatteren leser en Messiasprofeti i Salme 8, og det kan åpne for en ’farlig’ spekulasjon om Jesu guddommelighet da han en kort tid ble stilt lavere enn engler. Samtidig er det helt i tråd med bekjennelseshymnen som Paulus gjenga: Han var i Guds skikkelse ….men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.* og dette ’avkallet’ på guddommelig autoritet bekreftes ved at han ikke selv hadde befalingsmakt over englene, men eventuelt måtte ha bedt Far om å sende tolv legioner engler.**

Avkall er et eksempel på kjærlighet. I sin kjærlighet til mennesket valgte Skaperen å begrense seg selv ved å binde seg til det. Den kjærligheten ble videreført i en beslutning om å sende sin egen sønn som igjen måtte gi avkall på ’sitt eget’ for å frelse menneskene. Derfor måtte han også en kort tid stilles lavere enn englene.

På en spennende måte fører Hebreerbrevets forfatter oss inn i frelsens mysterium og han bruker ’engleperspektivet’ for å understreke sitt poeng.

Avkall er et tegn på kjærlighet

________________________________________
* Hele hymnen står i Fil 2:6-11
** Matt 26:53

Stadfestelse 3

2012-01-10T06:51:00.002+01:00

Det blir enda en runde med stadfestelse ☺ .

Jeg kunne ha tatt det med i går, for det er en av Guds måter å stadfeste ordet om frelsen på. Men jeg valgte å ta dagens ’stadfestelse’ som en egen refleksjon fordi dette er et samarbeidsprosjekt:

Gud gir sitt vitnesbyrd….

…ved å dele ut Den hellige ånds gaver etter sin vilje.

Hebr 2:4

Det er med andre ord ikke Vårherre det står på. I følge Paulus angrer han ikke sine nådegaver og sitt kall*. Men for at dette skal bli en stadfestelse kreves det også en mottaker. Derfor er vitnesbyrdet om frelsen et samarbeidsprosjekt. Det kan godt være at det var lett for de troende å ta imot Den hellige ånds gaver i de første generasjoner av menigheten og at det derfor ikke var nødvendig å oppfordre til å ta imot.

Slik har det ikke alltid vært, og jeg tror det har begrenset virkningene av ’ordet om frelse’. I og med at Den hellige ånds gaver ikke gis til ’odel og eie’, men deles ut etter behov og det finnes troende som står klar til å ta imot, er dette en stadig utfordring også for den erfarne kristne. Dagens ’manna’ gir seg selv:

Jeg ønsker å være en våken mottaker av Den hellige ånds gaver!

______________________________________
* Rom 11:29

Stadfestelse 2

2012-01-09T06:48:00.005+01:00

I går skrev jeg om stadfestelse og om hvor viktig det er at jeg stadfester ordet om frelsen. Egentlig burde dagens refleksjon kommet før, men når ikke Hebreerbrevets forfatter valgte den rekkefølgen velger jeg hans kronologi. Følgende vers bekrefter hvor viktig stadfestelsen er:

Også Gud har gitt sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags mektige gjerninger…

Hebr 2:4

Når Vårherre selv bekrefter frelsesverket, understreker det hvor viktig det er. Det virker som det var vanlig i den første menighet at Gud stadfestet ordet med tegn og under som fulgte med. Markus avslutter sitt evangelium slik:

Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Vi finner det som et konkret bønneemne under forfølgelse* og det er tydelig at undrene hadde funksjon som guddommelig sanksjonering av forkynnelsen.

Jeg tror det fungerer på samme måte i dag. Mange undrer seg da hvorfor vi ikke ser flere guddommelige sanksjoner nå frelsen er så viktig. For det første mener jeg at det skjer flere undre enn vi oppdager. Mange undre skjer, men blir skjult i skolemedisinen.

Likevel tror jeg det kunne skjedd flere undre enn det gjør, men at vi er lite flinke til å ta imot dem – og da tenker jeg ikke på den ’individuelle troende’ som er i behov av et under, men på oss som en samlet Jesu kropp. Dagens ’manna’ er også en bønn:

Gud, hjelp meg å forvente at du skal stadfeste ditt ord med tegn og under!

___________________________________________
* Apg 4:29-30 Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener

Kvalitetssikring *

2012-01-08T13:59:00.006+01:00

Det er problematisk når noe tas for gitt.

Jesu foreldre dro til Jerusalem for å feire påske hvert år, og da Jesus var 12 år fikk han være med**. Da de skulle returnere trodde foreldrene at han var med i reisefølget. De tok for gitt at han var sammen med slektninger og venner som de hadde feiret påske med. Det var noe med kvalitetssikringen som sviktet. Siden de ikke hadde full kontroll på Jesus, burde de ha sørget for at de var med ham.

Heldigvis fant de ham til slutt.

En påske ca 20 år senere var to menn på vandring fra Jerusalem. Med Emmaus som mål tok de for gitt at Jesus hadde forlatt dem for alltid og at han ikke var med i reisefølget. Det var noe med kvalitetssikringen som sviktet. For Jesus var der, men de så ham ikke. Heldigvis fant de ham til slutt.

Det er viktig å være i reisefølge med Jesus. Da jeg ble hans disippel, ga han meg løfte om at han ville være med meg alle dager. Det tror jeg fullt og fast på. Jeg ønsker ikke å gå noe sted uten ham. Derfor: Om det er jul eller påske, hverdag eller helg, kvalitetssikrer jeg daglig at jeg er med ham.

______________________________________________
* Del av refleksjon publisert i Krigsropet nr 1-2 2012
** Dagens tekst: Luk 2:40-52

Stadfestelse

2012-01-08T07:05:00.003+01:00

Stadfestelse og bekreftelse er viktige ord både som dokumentasjon på avtaler, i mellommenneskelige relasjoner og av religiøse hendelser eller opplevelser. Når vi Hebreerbrevet har lest om den ”frelsen som er så mye større” fortsetter det:

Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.

Hebr 2:3b

Engler og profeter forkynte det før det skjedde. Siden frelseshendelsen fant sted har det pågått en ubrutt stafett av stadfestelser. Herren selv tok første etappe, de som hørte ham var andre etappe, mens forfatteren av Hebreerbrevet hører til tredje etappe av dem som bekrefter Jesu frelsesgjerninger enten muntlig eller skriftlig. I tillegg til disse vitnesbyrdene finnes det flere former for bekreftelse som jeg kommer tilbake til senere. Men dagens ord minner meg om at:

En del av oppdraget er å holde ”stadfestingen av frelsen – stafetten” i gang

…og denne bloggen er en liten del av min etappe på stafetten.

XXL frelst

2012-01-07T06:09:00.001+01:00

Det er en tvetydig overskrift – og det liker jeg ;-)
Jeg er ikke utstyrs-freak, men jeg har handlet noen par løpesko på XXL. Jeg er fornøyd, har ingenting å klage på, men vil neppe kalle meg XXL-frelst av den grunn.

Likevel lurer jeg på om jeg kan kalle meg XXL-frelst. Men kommer frelsen i forskjellig størrelse?

Det er vers som antyder det:

For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større?

Hebr 2:2-3a

Hebreerbrevets forfatter fortsetter med å fokusere på forskjellen mellom det som var formidlet gjennom engler og det som blir formidlet gjennom Sønnen. Det var en frelse som ble formidlet gjennom englene: Lydighet mot loven førte til velsignelse og at man unngikk straff. Gjennom Sønnen ble det formidlet en frelse som var større enn dette. Det var en frelse som gikk mye lenger enn et fravær av straff. Det var en seier også over døden og en gjenforening mellom Skaperen og den skapte.

I det andre kapittelet fortsetter Hebreerbrevet å legge ut hvordan Gud formidlet denne maksimalt ”store” frelsen. Det er den frelsen jeg har tatt i mot.

Det finnes ingenting større enn den frelsen jeg er frelst med!

Den er en kjent merkevare som kostet en stor pris, men som jeg har mottatt gratis.

Hva svarer du?

2012-01-06T06:26:00.003+01:00

Jeg fikk med meg de fleste Quizdan-programmene – ikke minst takket være at de lå på nettet. Det var et par bibelske spørsmål og den tidligere frelsessoldaten klarte til og med å flette inn et spørsmål om Frelsesarmeen. Men den følgende typen spørsmål dukket ikke opp i programmet, og jeg har heller ikke møtt det andre spørrespill:

Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?

Hebr 1:14

Kanskje det er fordi spørsmålet ikke er verifiserbart? Det er et spørsmål som henvender seg til troen og ikke til intellektet. Spørsmålsstilleren har kommet med en rekke bibelske sitater som kulminerer i spørsmålet, og jeg er overbevist om at hans mål er at leseren skal konkludere med: ’jo!’

Dersom jeg svarer ’jo’, og dersom jeg aksepterer at jeg og englene er medtjenere, har jeg også definert mitt eget oppdrag:

Jeg er utsendt for å hjelpe dem som skal arve frelsen!

...og dermed har jeg også identifisert dagens ’manna’.

Perspektiv

2012-01-05T06:44:00.006+01:00

Når emnet er bilder er det også et spørsmål om perspektiv. Jeg tror at en av hensiktene med Hebreerbrevet er å sette tingene i perspektiv, og en av de tingene som virkelig settes i perspektiv er englenes stilling og rolle i forhold til Sønnen.

Det er usikkert hva som kan leses inn i denne klargjøringen. Var det en usunn engledyrkelse blant de troende? Hebreerbrevet slår fast at Herren har gjort englene til vinder og tjenerne til flammende ild, og at:

Alle Guds engler skal tilbe ham.

Hebr 1:6

Englene er våre medtjenere* og sammen med dem skal vi tilbe Sønnen. Det er litt av et perspektiv!

Jesus er verd all min tilbedelse

___________________________
Se også Åp 19:10 ”Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.”

Navn som arv

2012-01-04T06:41:00.008+01:00

Navn er viktig. Jeg har skrevet om det mange ganger*, og i dag blir det enda en vinkling.

Jeg har ikke ”arvet” mitt navn for det var ikke vanlig i familien min å ”kalle opp”. Derfor ble det et lite kultursjokk å komme til Vik i Sogn som korpsleder i 1977 og hilse på en av de gamle soldatene som het Brita. Hun fortalte at hun var oppkalt etter sin farmor. En yngre søster var oppkalt etter mormor, som også het Brita.

I tillegg hadde Brita to brødre som var oppkalt etter henholdsvis farfar Anders og morfar Anders. Det var viktig å ”arve” navn. Utfordringen med å skille søsknene fra hverandre ble løst ved å bruke ”Vetle-” og ”Store-” som prefiks til navnene.

Jesus ”arvet” sitt navn:

Slik ble han større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større en deres.

Hebr 1:4

At Sønnen arvet navnet Jesus var ingen tilfeldighet. Josef fikk beskjed om å gi Marias sønn navnet Jesus, for:

Han skal frelse sitt folk fra deres synder.

Matt 1:23

Navnet er den greske formen av det hebraiske Jesjua som betyr ”Herren frelser”. Jesus arvet navnet fra sin Far – Frelseren, men det var først da oppdraget var fullført at navnet hans ble større enn andres navn. Dagens vers peker nemlig tilbake på det fullførte oppdraget med ordet ”slik”. De ’andre’ er i denne sammenheng identifisert med englene, og for Hebreerbrevets forfatter er det viktig allerede i innledning å signalisere hvor englene hører hjemme. Det som skiller Jesus både fra englene, fra alle andre som heter Jesus og fra dem som bærer kristennavnet, er at han er det navnet hans betyr.

Jesus er det han heter

...og min bønn:
'Gud, gjør det slik at jeg alltid er kristen'
____________________________________
* Her er noen refleksjoner rundt ”Navn”

Oppdrag fullført!

2012-01-03T06:32:00.003+01:00

I dag er første dag tilbake på jobb etter at jeg tok ut siste rest av ferien for 2011 i forbindelse med jula. For å kunne ’koble ut’ var det viktig at det som måtte gjøres før jul faktisk ble utført slik at jeg kunne dra dit jeg aller mest ønsket å dra etter en travel høst.

Jeg har tidligere sitert Augustin som sa at slik som en fisk på land vil lengte til vannet, og en fugl i bur vil lengte til luften vil et menneske lengte til Gud.

Augustins poeng er at alle skapninger lengter etter sitt rette ’element’. Gud er menneskets rette element. Derfor lengter vi etter ham.

Dersom det er sant for mennesket generelt, må det ha vært enda mer sant for Sønnen. Men han kunne ikke vende tilbake til Far før oppdraget var fullført:

Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Hebr 1:3b

Hva som ligger i oppdraget: ’Fullføring av renselsen for våre synder’ er et av temaene som får en god forklaring i dette brevet - særlig i kapitlene ni og ti. I dag blir min ’manna’:

Renselsen for mine synder er FULLFØRT

Jeg trenger ikke legge noe til, bare hvile i at min bekjente synd allerede er tatt bort – og det innebærer at jeg allerede er i mitt 'rette element': Jeg er satt med ham i himmelen*.

_____________________________________
*I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Ef 2:6

Bilde og kontraster

2012-01-02T06:51:00.005+01:00

Jeg tar opp tråden fra i går:

Et bilde hvor kontrastene er dårlige blir ofte ullent og utydelig. Guds plan var at mennesket skulle bære hans bilde.

Fallet gjorde bildet utydelig. Når et menneske begår store forbrytelser mot menneskeheten er det naturlig at det stilles spørsmål om Gud er god. Hvordan kan Gud igjen gjøre bildet av seg selv tydelig?

Svaret finnes i Hebreerbrevets innledning:

Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord.

Hebr 1:3a

Bildet av Gud blir fort ’ullent’ dersom jeg utelukkende forholder meg til en rekke tekster i Det gamle testamentet eller iakttar handlinger foretatt av representanter for det fremste av hans skaperverk. Kontrasten av Gudsbildet kommer først klart fram når jeg blir kjent med Jesus.
Det er interessant å merke hvor nær Hebreerbrevet ligger Johannesevangeliet i sin tolkning av Jesus i prologen. Den enkle setning som jeg tar med inn i denne dagen har tre sentrale fokus som også finnes i evangeliet:

Dagens ’manna’:
Gud, gjør det slik at bildet av din herlighet og ditt vesen blir tydeligere der hvor jeg går i dag!

__________________________________________________
* NB Johannes bruker "logos" om ordet mens Hebreerbrevet bruker "Rhema"

Men nå

2012-01-01T07:01:00.002+01:00

…er jeg i gang med blogging igjen – i en litt annen form*:

Når de to små ordene i overskriften stilles sammen former de en kontrast. Noe har vært, mens ’men nå’ signaliserer at det kommer noe nytt. Som ung var jeg veldig fascinert av fotografering. Kontrast er viktig for opplevelsen av et bilde, og dagens ’men nå’ introduseres nettopp for å gi et bilde bedre kontrast.

I åpningen av brevet til hebreerne, går forfatteren rett på sak:

Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.

Hebr 1:2

Dette står i kontrast til at Gud mange ganger og på mange måter i tidligere tider har talt til fedrene gjennom profetene (v 1) – og det lager en overskrift på det forfatteren vil formidle: Det er kommet noe nytt med Jesus.

I tretten kapitler formidles hva dette nye innebærer og gir kontrast til det som har vært. Det flotte er at dette ikke er en erstatning av det som har vært, men en oppfyllelse av det**. Mottakerne av brevet kjente tradisjonene, og tolket det de leste ut fra sin kunnskap. Jeg, som selv ikke er en del av tradisjonen, får større innsikt i hvorfor Gud valgte å forsone menneskene med seg selv ved at Jesus ble et ’offer’.

Jesus gir livet mitt riktig kontrast.

_______________________________
* Jeg har valgt å konsentrere meg om en bok om gangen, og begynner med Hebreerbrevet. I første omgang kommer jeg til å bevege meg ’sakte’. Det betyr ikke at jeg har til hensikt at sluttproduktet blir en utfyllende ”Bibelkommentar”. Målet er fortsatt å finne min ’manna’.

** Jesus sa selv: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.
Matt 5:17

Tenkepausen er over

2011-12-31T11:53:00.006+01:00

Takk for alle oppmuntrende ord i året som ligger bak. Ønsker deg et velsignet nytt år!

I morgen starter bloggingen av min daglige ’manna’ igjen, men etter en litt annen plan enn de foregående tre årene:

Refleksjonene vil fortsatt knyttes til min daglige bibellesning, men jeg vil nå konsentrere meg om en bok over tid. Det vil være et og annet unntak.

Jeg kommer f. eks. fortsatt til å blogge den månedlige refleksjonen som publiseres i Krigsropet.

Det er flere timer siden jeg tok til meg dette ordet (fra Frelsesarmeens bibelleseplan), og jeg deler det gjerne med meg:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Joh 14:27

Fantastisk å tenke på – både i forhold til det som har vært, og det som kommer!

Tenkepause!

2011-12-11T07:01:00.011+01:00

Som annonsert for to uker siden, går jeg nå i en tenkepause når det gjelder framtidig blogging fram til 1. januar. Som en liten ”gest” til dere som er mine faste lesere, legger jeg ved en oversikt over dato, tekster og referanse til en tidligere refleksjon over samme tekst:

11.12.11
- Luk 3:7-18
- Individuelle svar

12.12.11
- Apg 26:19-23
- William og jeg

13.12.11
- Dan 2:19-23
- Et syn om natten

14.12.11
- Rom 15:8-13
- Hvemsomhelst

15.12.11
- 1 Pet 1:10-12
- En profetisk nøkkel

16.12.11
- Luk 1:13-17
- Et bedre alternativ

17.12.11
- Neh 8:8-12
- Jeg er så glad

18.12.11
- Luk 1:39-45
- Hva gir deg et 'kick'?

19.12.11
- 1 Mos 18:9-15
- Rublevs ikon

20.12.11
- 1 Sam 1:9-18
- En bok om Den hellige ånd?

21.12.11
- Rut 4:13-17
- Mitt folk

22.12.11
- Jes 11:1-9
- Karismatiker?

23.12.11
- Gal 4:1-4
- Kjøpte rettigheter

24.12.11
- Luk 2:1-20
- Fra Nasaret til Betlehem

25.12.11
- Joh 1:1-14
- Prolog om julens under

26.12.11
- Matt 10:16-22
- Boxing Day

27.12.11
- Joh 21:20-25
- Utvalg

28.12.11
- Matt 2:13-18
- Drømmer

29.12.11
- Fil 2:5-11
- Kall og avkall

30.12.11
- Luk 2:25-35
- Den flotte rammen

31.12.11
- Joh 14:27
- Nyttårsønske

(NB disse refleksjonene lastes ikke opp på facebook hver dag, så du må inn på bloggen: jostein56.blogspot.com for å finne dem)

Hva er da et menneske?

2011-12-10T06:54:00.002+01:00

Det er et eksistensielt spørsmål som kommer fra en av salmene på min ”topp ti” liste. Undringen over mennesket i relasjon til skaperverket tror jeg alltid kommer til å surre i bakgrunnen så lenge det finnes liv på jorden. Hva er et menneske sammenliknet med universet?

Det neste spørsmålet kan jeg forstå ut fra salmistens ståsted:

”hva er da et menneske – at du husker på det
et menneskebarn – at du tar deg av det?”

Salme 8:2-10

men for meg er dette ikke et mysterium dersom jeg klarer å akseptere et annet mysterium: ”alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn”*.
Den mulighet hadde ikke salmisten, derfor var det umulig å forstå Guds omsorg. Mennesket som aksepterer mysteriet at det er et Guds barn, har på sin side ikke problemer med å forstå at det er elsket av far. Ja, noe annet ville være utenkelig. Særlig for et menneske som selv har fått en rolle som forelder.

I dag skal jeg få være sammen med våre tre barn, to svigerbarn og fire barnebarn. Jeg gleder meg som et barn til å være sammen med dem, men også når de ikke er i nærheten husker jeg på dem fordi jeg har omsorg for dem. I dag kommer de minste til å få noen gaver; ”hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!** så jeg slutter som salmisten:

Herre, vår herre,
hvor herlig ditt navn er over hele jorden!

* Joh 1:12
** Matt 7:11

Den ukjente

2011-12-09T06:41:00.001+01:00

”Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner”
Joh 1:19-28

Det er Døperen Johannes som uttaler disse ordene. Det er en respons på at han selv får masse oppmerksomhet på sin egen person: ”Hvem er du egentlig?”
Johannes ønsket å fokusere på Jesus – og det var endatil før Jesus hadde stått fram som den han var. Han var den ukjente midt i folkemengden.

Jeg tenker ofte på at han også i min omgangskrets kan være den ukjente iblant oss. Etter at han var blitt kjent, assosierte han seg med de som falt utenfor: Jeg var sulten, og dere ga meg mat…. Det burde gjøre meg enda mer ydmyk overfor de mennesker jeg omgås. Tenk om Jesus er den ukjente blant oss i 2011?

Lær meg!

2011-12-08T06:27:00.002+01:00

Dagens tekst er fra Salme 25 og inneholder blant annet disse versene:

Herre, la meg kjenne dine veier.
Lær meg dine stier!
La meg få vandre i din sannhet,
lær meg, for du er Gud, min frelser!
Til deg setter jeg alltid mitt håp.

Sal 25:3-7

Versene har vært til inspirasjon for andre ”salmister”, og jeg er spesielt glad i ”Lær meg å kjenne dine veie” – her i Sissel Kyrkjebøs tolkning:

Sissel presenterer sangen for et engelsk publikum og kaller det en norsk salme. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Jacob Paulli i 1902, men melodien hun bruker er en folketone fra Åseral.

Jeg har også forsøkt meg med en engelsk oversettelse som jeg har brukt i diverse settinger med engelske tilhørere. Du finner oversettelsen HER

Å sitte i fjellet

2011-12-07T06:27:00.004+01:00

De gangene jeg prioriterer å ta en liten fjelltur, gir det en fantastisk energi. Å ha kommet opp på en topp og få sitte og nyte skaperverket løfter tanken – ja, det kan til og med dukke opp friske nye tanker. Det behøver ikke å være Mount Everest; det kan like gjerne være en liten høyde i nærheten av der jeg bor.

Fjellet har en sentral plass i Bibelens beretninger. Moses fikk møte Herren på fjellet og fikk overlevert loven. Salmisten løftet sine øyne mot fjellene og ble minnet om at hjelpen kommer fra Herren. Elija var i en dyp depresjon og Herren satte ham stevnemøte på et fjell. Noen utvalgte disipler fikk se Jesus forklaret – på fjellet. Det ble ”fullbrakt” på Golgatahøyden, og løftet om kraft fra Den hellige ånd ble gitt før Jesu himmelfart fra Oljeberget. En av Jesu mest kjente taler er knyttet til et fjell:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.

Matt 5:1-10

Det er noen rammer som gjør det lettere å tenke på Gud. Jeg vil være den første til advare mot å gi rammene større vekt enn innholdet, men en ramme kan framheve et innhold. For meg og mange andre utgjør fjellet en slik ramme.

Er det mulig?

2011-12-06T06:30:00.003+01:00

… men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. ¹

Det er Paulus som kommer med denne tilsynelatende selvmotsigelsen, men jeg tror at jeg forstår hva han mener. I tillegg gir han meg et konkret bibelsk belegg som bekrefter oppdagelsen jeg gjorde da vi bodde i Europas fattigste land: Kun den er fattig som ikke har noe å gi bort.

Glede og dyp fattigdom er en gripende kombinasjon. Jeg har sett mye av det. Det viktigste er kanskje at kun den som har opplevd dyp fattigdom kan forstå en annen i samme situasjon, og han vet hva som skal til.

Arnulf Øverlands utsagn kunne vært skrevet for et slikt møtepunkt: Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

Paulus var opptatt av dette. I apostlenes gjerninger skriver Lukas at Paulus siterer et Jesus-utsagn som ingen andre av NTs forfattere har tatt med: «Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»²
Det er mulig, og jeg ønsker også å være en som alltid har noe å gi!

¹ 2 Kor 8:1-6
² Apg 20:35

Lønn og provisjon

2011-12-05T06:28:00.002+01:00

Jeg er ikke spesielt opptatt av lønn, men jeg ønsker å få mest mulig ut av de midler jeg har til disposisjon. Derfor liker jeg ikke sløsing og er opptatt av gjenvinning.

At det er mulig å få mer ut av personlige egenskaper og/eller Guds gaver er et enda viktigere fokus, og i dag er det Hebreerbrevets forfatter som lufter en mulighet:

Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.

Hebr. 10:35-39

Jeg tror jeg kan skrive under på det. I hvert fall dersom den brukes i kombinasjon med visdom. Jeg kan tenke tilbake på episoder hvor jeg benyttet meg av frimodigheten på en lite vis måte. Om jeg ikke akkurat tapte på det, gagnet det verken meg eller Guds rike.

Heldigvis har jeg også gode opplevelser av å ha brukt frimodighet når Gud ba meg om det. Selv om det kostet mye å ta frimodigheten i bruk, var det en investering som ga stor uttelling. En vis bruk av frimodigheten gir lønn som ikke kan måles i kroner og øre – i tillegg følger det provisjon med:

Å bruke frimodighet betyr ofte at jeg må ut av min komfortsone. Det er nettopp utenfor den sonen at jeg blir fullstendig avhengig av Den hellige ånd. Selv om Den hellig ånd alltid er hos en troende, kommer han over dem som er villig til å forlate komfortsonen. Det er ikke for ingen ting at Gowans/Bosanko kaller Den hellige ånd for ”God’s provision”
(her spilt av Brisbane Excelsior - Australian National Band)

'Rottene' i livet mitt

2011-12-04T06:25:00.004+01:00

Dersom jeg ikke tar til meg næring, dør jeg. Alt som skal leve trenger tilførsel av næring.

I lemenår vokser reve- og rovfuglbestanden fordi det er rikelig tilgang på næring.

Når vi er uforsiktige med å kaste fra oss matavfall øker rottebestanden. Det siste er mindre hyggelig for de fleste (regner med at rottene er et unntak). Men det er med andre ord er ikke alt jeg behøver å bestrebe meg på å gi næring.

Det gjelder også 'rottene' i mitt liv (les: De negative tilbøyelighetene jeg har). Jeg ønsker for eksempel ikke å være sløv. Den beste måten å unngå sløvhet på er å la være å gi den næring. Jesus gir en klar melding om hva som er sløvhetens næringsstoffer:

’Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer’

Luk 21:27-36

Jeg ser ikke drikken som en utfordring – den har jeg alltid holdt meg unna, og jo mer jeg ser hvilket helvete den kan forårsake, jo mer overbevist blir jeg om at totalavhold er et sunt utgangspunkt.
Men:
Det hender nok at jeg burde lagt meg en time tidligere for å være litt mer opplagt – og det er også perioder hvor dagliglivets bekymringer svekker min åndelige dømmekraft. Resultatet er at jeg blir sløv.

Gud, hjelp meg til å ha blikket festet på deg slik at sløvheten ikke får næring!

Se også: Rusa på bekymringer

Jeg er gravid!

2011-12-03T06:36:00.003+01:00

For to dager siden var jeg med Magna til Torp. Der var vi drøyt 20 mennesker som delte fellesskap med hverandre og med Vårherre. Magna snakket om FAs internasjonale engasjement og jeg delte noen tanker rundt ”graviditet”.

Fysisk sett har jeg naturlig nok ikke personlig erfaring med å være gravid. Men for ca 25 år siden hørte jeg Aril Edvardsen på et offiserskurs på Jeløy. Han åpnet forelesningen med: ”Jeg er gravid” tok en kunstpause og lot fingrene rulle over magen og fortsatte: Jeg er gravid med en visjon!
Så delte han visjonen om å nå muslimene med evangeliet om Jesus. Han fikk oppleve å se noe av visjonen bli virkelighet, men jeg tror at han bare fikk se begynnelsen.

Disiplene var engstelige fordi de ante at de sto foran noe skremmende. Hva skulle skje med Jesus?

Når en kvinne skal føde, er hun engstelig, for hennes time er kommet.

Men når barnet er født, har hun glemt smertene i sin glede over at et menneske er kommet til verden. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

Joh 16:21-24

Det er en livslov at det både er engstelse, forventning og smerte knyttet til en graviditet i den fysiske så vel som den åndelige verden.

Mye truer rundt oss i verden i dag, kanskje det er skaperverkets ”fødselsrier” i en lengsel etter at Gud skal komme med sitt rike*. Det er på Gud og hans rike vi må ha blikket festet. Det kan virke skremmende, men når det nye fødes fram blir gleden fullkommen. Det er sant enten det er glede over en muslim som finner Jesus, eller en seier i eget liv. Jeg er gravid!

* Rom 8:22

Giver og mottaker

2011-12-02T06:30:00.006+01:00

Vi er akkurat ferdig med vårens kursliste. Den er lang og det er en stor bredde av tilbud. I månedsskiftet januar/februar går det et kurs som vi har kalt ”Etikk i møtet mellom giver og mottaker”.

Kurset er et samarbeid mellom Medarbeiderskolen og Teologisk fakultet. Jeg var med å utvilkle studietilbudet for et par år siden utelukkende fordi jeg opplever at det er mange ”problemstillinger” knyttet til forholdet mellom giver og mottaker. Hva er motivasjonen?
Det snakkes ofte om en skjevt bytteforhold, men er det noe i veien med bytteforholdet når giver får en god følelse, mens mottakeren får det han trenger? Da er det mer et spørsmål om skjevt maktforhold. Det er ofte den som har noe å gi som legger premissene og som definerer mottakerens behov utfra giverens virkelighet.
At det kan være store sprik i definisjonen av hva som er behovet, er ofte enda tydeligere i et globalt perspektiv med store kulturforskjeller mellom giver og mottaker.

…og at det er vanskelig å administrere viser de siste dagenes medieoppslag om fattighuset…

Uansett er det en problemstilling jeg må lære å leve med, for det påhviler meg et ansvar som menneske, kristen og soldat i Frelsesarmeen å engasjere meg i utfordringen med fattigdom:

Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!

5 Mos 15:7-11

Allestedsnærværende

2011-12-01T06:22:00.005+01:00

Jeg prøvde meg først på det latinske ”Omnipresent”, for å oppdage at det er et fremmed ord i norsk. Det var faktisk en overraskelse – ikke at det var fremmedord, for jeg vet at det ikke er dagligtale, men fremmed i den forstand at det ikke står som et gangbart ord. I utgangspunktet synes jeg ikke ”Allestedsnærværende” er et ’lettere’ ord, men nok om det!

Poenget er at det er en av Guds egenskaper og det kan knapt uttrykkes tydeligere enn det gjøres i Salme 139. De fleste ”salme-elskere” vil nok plassere denne salmen blant ”topp-10-salmene” – ja, noen plasserer den kanskje helt på topp. Salmisten stiller et retorisk spørsmål:

Hvor skulle jeg gå fra din pust,
hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

Sal 139:7-12

Han fortsetter med å gi eksempler på hvor Gud er, og er pedagogisk nok til å la leseren konkludere med: Det er umulig, for Gud er overalt!
En trussel for dem som har noe uoppgjort med ham – og en trøst for dem som har fått sine synder tilgitt og lever sitt liv i Kristus Jesus.

Tilhenger

2011-11-30T06:54:00.006+01:00

Før var det nok å være tilhenger av en fotballklubb f. eks. Viking eller Stoke (klubbene er ikke tilfeldig valgt). I dag er det spørsmål om medlemskap i fanklubb, supporterklubb eller klan. Derfor er jeg litt usikker på om begrepet ”tilhenger” lenger brukes annet enn i betydningen trailer, men jeg tar sjansen.

Det kan være en fristelse for kristne ledere å skaffe seg tilhengere. Det behøver ikke være noe galt i det. En som har et budskap å formidle, trenger tilhengere som kan medvirke til at budskapet når fleste mulig. Selv om budskapet får fokus kan det likevel skje at jeg faktisk samler meg eller ’min virksomhet’ (les: Frelsesarmeen) tilhengere som vil være mer tro mot virksomheten enn mot virksomhetens fokus. Da har det skjedd noe galt et eller annet sted.

Døperen Johannes hadde et så sterkt fokus på Jesus at han mistet sine tilhengere til ham:

Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.

Joh 1:35-42

Det har faktisk hent et par ganger at ’mine’ disipler har forlatt ’min’ Jesus-fokuserte virksomhet fordi Jesus ba dem å gå et annet sted. Selv om det menneskelig sett er tøft, er det viktig å løfte blikket å få et Gudsrike perspektiv. Det var det Johannes hadde. At disiplenes hans forlot ham betydde ikke at det han sto for var dårlig eller mindre verd – snarere var det å miste disiplene sine et tegn på at han hadde lykkes. Jeg tror Johannes klarte å se det, og for meg er han et stort forbilde!

Se også "Agnus Dei"

This is the day!

2011-11-29T06:17:00.002+01:00

Jeg har sunget det på mange språk, men jeg tror det var i England jeg lærte koret første gang. Siden har jeg brukt det på alle ”arbeidsspråkene” Magna og jeg har hatt: norsk, islandsk, russisk og rumensk. Men jeg mener at jeg har sunget det på flere andre språk også. Koret er mer eller mindre hentet direkte fra bibelen:

Dette er dagen som Herren har gjort;
la oss juble og glede oss på den!

Salme 118:23-29

eller for å si det med Mads Nielsen: Hver dag er en sjelden gave! som for øvrig er tonesatt av Oscar Bandsberg – en forfar til tre av våre barnebarn og som Adam Oscar er oppkalt etter…

Carpe diem!

Springflo

2011-11-28T06:44:00.004+01:00

Det har vært litt av et vær de siste dagene. Selv om jeg godt har merket været i Moss, har de sterke inntrykkene kommet via TV. ”Berit” var navnet, og "søstera" som fulgte etter, har jeg ikke hørt navnet på.

Det er et lite paradoks at det hebraiske ordet ”berit” betyr ”pakt”. Gud gjorde en pakt med Noa og lovte at det aldri mer skulle bli en storflom. Nå er det langt igjen før vi nærmer oss det Noa opplevde, men for dem som blir rammet er det vondt - særlig når det går ut over liv slik som på Sørvestlandet i går. Nordpå var det 'kun' materielle skader.

Selv om nordlendinger har en fantastisk evne til å se muntert på det meste tviler jeg på at de som måtte ta bøtter og øsekar fatt gjorde det med særlig glede. Da kan det være litt rart å lese dagens ”oppmuntring” fra Jesaja:

Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.

Jes 12:1-6

Bildet er likevel fantastisk bra. Det er ”overfloden” som gjør det nødvendig å øse. Frelsens kilde er en ”overflod”. Det er mer enn nok for alle. Jeg har sett det, og fryder meg. William Booth så det og gjorde det samme:

* Fra sangen ”Å, bunnløse frelse”

Annonsering: Kjærlighet ved første blikk!

2011-11-27T07:08:00.005+01:00

Jeg kan herved kunngjøre at nå har også jeg fått den siste utgaven av Bibelen. Det ble storformat med harde permer. En lekker bok og fantastisk flotte fonter som er lette å lese: Kjærlighet ved første blikk! Anbefales herved!

Jeg har en annonsering til: Jeg kommer snart til å endre litt på bloggingen fra mitt daglige bibelstudium. Siden jeg som 14-åring tok bestemmelsen at jeg ville følge Jesus har jeg lest Bibelen regelmessig, men jeg har mange ganger skiftet studiemetode. Her er noen eksempler:

"Mengdelesing" – å lese gjennom Bibelen på et år.
"Bibelmeditasjon" - konsentrasjon om et relativt kort avsnitt med påfølgende innlevelse i beretningen.
"Notatbibelprinsippet" - jeg kopierte en bibelside på et A4-ark slik at jeg fikk rikelig med marg til kommentarer. Dette har jeg selvfølgelig tatt vare på.
"Leseplaner" - f. eks. Frelsesarmeens/Bibelselskapets plan som holder seg til tekster knyttet opp mot kirkeåret.

Det er dette som har vært utgangspunktet for bloggingen av bibeltekster i snart tre år. En av grunnene til å velge ny metode er at jeg møter igjen de samme tekstene – noen ganger for fjerde og femte gang siden jeg begynte bloggingen.

Jeg kommer nok fortsatt til å ”følge med” på kirkeåret, men fra 1. januar kommer jeg ikke til å blogge tekstene fra leseplanen. Derimot vil jeg ta for meg ”manna” i bok etter bok. Jeg har ikke landet på om jeg skal ta en tanke fra hvert kapittel eller bli værende i et kapittel til jeg opplever at jeg er klar til å gå videre. Det får bli overraskelsen ;-)

Fram til 3. søndag i advent blir det ”tradisjonell” blogging, men så tar jeg pause på bloggen fram til 1. januar. Hermed er det annonsert.

Apropos annonsering – dagens tekst er Jesu annonsering av sitt oppdrag. Det er litt av en proklamasjon og det er ingen tilfeldighet at det er en ”nyttårstekst” – det kulminerer med:

”Han har sendt meg for å … rope ut et nådens år fra Herren!”

Luk 4:16-22a

Jeg tar det til meg og ønsker oss alle et velsignet nytt og nådefullt kirkeår!

Snart

2011-11-26T06:47:00.003+01:00

Om det er noe som fortjener betegnelsen ”relativt”, må det være begrepet ’snart’!

I Øst-Europa, måtte jeg be om et mer spesifikt utsagn når noen sa ’snart’. Dersom det da ble sagt 5 minutt – lærte jeg at det betød en halv time.

Jeg trodde at det var et Øst-Europeisk fenomen. Men denne høsten har ’snart’, ’i løpet av dagen’, ’i morgen’ blitt om mulig enda mer relative begrep enn det jeg opplevde i Øst-Europa. Å stå i en byggeprosess kan være en tålmodighetsprøve.

Men hva mener Vårherre når han sier:

”Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg.”

Åp 22:12-17

Det finnes sikkert flere forklaringer på dette. Den enkleste er kanskje at dette kan være et ord til Johannes som enkeltmenneske. Han var en gammel mann da han fikk åpenbaringen på Patmos. I og med at et menneskeliv er relativt kort, vil det ikke være feil å tenke at Herren kommer ’snart’. Jeg tar det til meg som et enkeltindivid og vil være klar når han kommer.

Kanskje vår nye landsmann hadde forstått begrepet riktig da han skrev følgende beskjed på butikkdøra si: ’Jeg er plutselig tilbake’?

Det evige hus

2011-11-25T06:13:00.003+01:00

Jeg vet ikke hva Thorbjørn Jagland vil bli husket for, men i den senere tid har jeg hørt om 36,9% oftere enn ”Det norske hus”. Jeg har nok mer sans for ”hus-illustrasjonen” enn for ”36,9-ultimatumet”.

Hus-illustrasjonen brukes også i Bibelen. Noen ganger knyttet til samfunn, som hos Jagland, men også som et bilde på kroppen min. Johannes skriver om at da Ordet ble menneske – egentlig da Ordet ble kjøtt, så ’teltet’ han blant oss. Det blir gjerne oversatt med at han tok bolig i blant oss*. Jeg tror det betyr at Gud tok bolig i en kropp blant oss.

Paulus skriver:

For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.

2 Kor 5:1-9

Jeg tviler ikke på at Jagland trodde på ”det norske hus”, men selv samfunnet er forgjengelig. Derfor er jeg glad for at jeg tror på et ”evig hus” . Det står allerede ferdig, og jeg har kontrakt på overtakelse når den tid kommer.

* Joh 1:14

'Batteri medfølger ikke'

2011-11-24T06:41:00.002+01:00

Å lese en slik beskjed kan være litt av en nedtur dersom du ikke husket å kjøpe batterier samtidig.

Jeg mener å huske at jeg leste denne beskjeden på en julepakke med en batteridrevet bil som var en gave fra mormor og morfar. For en gutt er det fryktelig lenge fra julaften til tredje juledag og åpne butikker.

Alt som skal utføre en funksjon er avhengig av at det er noe som setter det i gang og holder det i gang. Dette er for øvrig tanken bak ”Den første beveger” som er et av de fem Gudsbevisene til Tomas Aquinas.

Når det gjelder Guds rike finnes det bibelsk belegg for at en nødvendig ”beveger” forutsetter at noe skal kunne skje:

Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.

Joh 15:1-8

Sånn er det bare – og du verden så godt det er at det er ved Ham det skjer og ikke ved meg – for ve meg om det skulle avhenge av det.

Å be salme 143:5-8

2011-11-23T06:09:00.003+01:00

Jeg skal lede morgenbønn på offisersskolen om et par timer.

Dagens ord egner seg veldig godt som utgangspunkt for bønn:

v 5

v 6

v 7a

v 7b

v 8a

v 8b

Programmet med sangene vil skal bruke finner du HER

Soldat igjen!

2011-11-22T06:47:00.001+01:00

Jeg tror ikke det noen som vil påstå at jeg ikke er ”aktiv” i Guds rike, men de siste par årene har jeg savnet å tilhøre et korps. Det var snakk om å flytte til Moss allerede for drøye to år siden, og i ”interimsperioden” har vi vært ”innskrevet” i Kragerø korps.

Det har dessverre vært sjelden at vi har hatt anledning til å være med der, men vi har vært med å bidra litt økonomisk og det har alltid vært hyggelig å møte May med soldat- og venneflokken.

Men nå er vi endelig på plass i Moss. Vi har begynt i korpset og er ”ordentlige” soldater. Vi får nyte ”overfloden i Guds hus” og vi ”drikker av gledens bekk”. Det er noe spesielt med ”de helliges samfunn”:

Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud!
I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly.
De får nyte overfloden i ditt hus,
du lar dem drikke av din gledes bekk.
For hos deg er livets kilde,
i ditt lys ser vi lys.

Sal 36:6-11

Kvernsteinen

2011-11-21T06:32:00.004+01:00

Gamle gårdstun har ofte en gammel kvernstein eller to stående. Steinene er preget av ”oppgaven” de har hatt og mange av dem er vakre monument i gamle kulturlandskap.

Å ferdes i slike landskap gir gode følelser, og kvernsteinene bidrar til slike gode opplevelser.

Derfor blir det et paradoks når Jesus bruker kvernsteinen i et bilde som kunne vært hentet fra en ”Mafiathriller”:

’den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp.’

Matt 18:1-11

Det er litt av et ansvar som påhviler dem som fører andre vill. Jeg skal ikke svare for andre. Mitt ansvar er hva jeg lærer ”de små”. Derfor nekter jeg å inngå kompromiss i forhold til det jeg ser som sant i Guds ord.

Hvem er ”minst”?

2011-11-20T07:01:00.002+01:00

’Minst’ kan brukes både positivt og negativt. Det er mye ”lillebror” kan som bare han kan. Paulus kaller seg den ”minste”, og den minste i menneskers øyne kan være den største i Guds rike. Når vi leser Jesu liknelse om de ’minste’, danner det seg fort et bilde av en utsatt gruppe. Det er de sultne, tørste, fremmede, nakne, syke og fengslede som blir karakterisert som hans ’minste’.

‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

Matt 25:31-46

Sosiologen ville sannsynligvis kalt dem de ’marginaliserte’. I den teoretiske verden er dette betegnelsen på minoritetsgrupper eller personer som ender opp med å «bevege seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning»*.

Samtidig er det klart at alle mennesker i løpet av livet kan komme inn i situasjoner der de i en periode vil oppleve at de er i behov av særlig støtte og omsorg. For en del år siden kom Jens-Petter Jørgensen boka: ”Sterk nok til å være svak” med undertittelen ”Hva som kan skje når en våger å snakke sant om livet...”.
Det kreves mot å skulle ta imot omsorg. Jeg tror de aller fleste er mest komfortable med å gi. Men for at det skal være fri omsorgsflyt kreves det både givere og mottakere. Gud hjelp meg til å være begge deler!

* Kilde: Wikipedia

Grunnlaget

2011-11-19T06:33:00.002+01:00

Å legge et godt grunnlag er viktig uansett hvilket område vi snakker om. Jeg har ikke fått løpt så mye som jeg ønsker i det siste, men i dag vil jeg ut en tur slik at grunnlaget ikke blir ødelagt. En travel periode med dårlig tilgang på dusj etc. er årsaken, men nå har jeg ingen unnskyldning.

Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen.

Hebr 3:12-14

Det er viktig å legge et godt grunnlag i begynnelsen. Jeg var heldig som hadde brennende kristne rundt meg i oppveksten. Da jeg selv tok en bestemmelse at jeg ville følge Jesus, fikk jeg med en gang en rekke utfordringer – og da jeg ikke lenge etter flyttet til Tromsø kom jeg til et ungdomsmiljø hvor Jesus, Bibel og evangelisering stod i fokus. Et godt grunnlag ble lagt. Jeg har holdt fast på det grunnlaget og fryder meg over at jeg har del i Kristus.

Premillennialisme eller?

2011-11-18T06:45:00.003+01:00

Ordet er ikke en del av det daglige vokabularet hos folk flest. De som er opptatt av endetiden, eller eskatologi som er fagordet for læren om de siste ting, vil derimot være kjent med hva som menes med ”premillennialisme”. Ordet beskriver troen på at ”bruden” (det vil si de troende som er Guds menighet) blir rykket opp til himmelen før tusenårsriket blir en virkelighet.

Dersom Jesu liknelse om brudepikene skal tolkes inn i endetidsdramaet, antyder den en delvis bortrykkelse. Det vil si at brudepikene som ventet, men ikke var klare, blir værende igjen. Det faktum at de ventet på brudgommen, tyder på at det ikke var noe i veien med troen på ham som skulle komme, men det var likevel noe som manglet.

Betyr det at de dårlige brudepikene går fortapt?
Det er umulig å si, men frelseshistorien forteller også om en trengselstid etter at ”bruden” er rykket bort. Det er flere tekster som antyder at mennesker skal komme til tro under trengselen også – selv om det fører til forfølgelse.

Samtidig kan det godt være at Jesu eneste anliggende var å si tydelig at vi alltid må være rede, og at han ikke hadde til hensikt å gi et innsyn i den frelseshistoriske kronologi. Bildet er uansett sterkt og en viktig påminnelse.

’Morning star’ og ’Carpe diem’

2011-11-17T06:46:00.004+01:00

Det har handlet om navn denne uka, og det fikk meg til å tenke på en marsj. Det er faktisk noen både i og utenfor Frelsesarmeen som liker hornmusikk. De mest fanatiske tar det som en selvfølge at alle verdsetter denne litt spesielle sjangeren. Selv om jeg hører med til dem som liker god hornmusikk, innser jeg at det kan oppfattes litt ’sært’.

Dersom du hører til oss litt ’sære’, har du sannsynligvis hørt marsjen ’Morning star’.

Morgenstjernen er et av navnene som Jesus bruker om seg selv i Åpenbaringen 22:16. Bilder som det å gå fra mørke til lys, eller å gå fra natt til dag er brukt i Bibelen. Da passer det at Jesus er den som får dagen til å bryte fram. Det er det som gjør at jeg ”tilhører dagen” og kan ta til meg dagens vers:

Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.

1 Tess 5:1-11

Jeg griper dagen og oppfordrer deg til å gjøre det samme – Carpe diem!

Derfor står også profetordet så mye fastere for oss. Dette ordet gjør dere rett i å holde fast på. Det er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.
2 Pet 1:19

Det viktige navnet

2011-11-16T06:51:00.003+01:00

Navn er viktig.

Et av de første oppdragene Gud ga mennesket, var å gi navn til alle dyrene på jorden*. I boka ”The Namer”, tar Matt Rawlins opp sammenhengen mellom navn og identitet.
Mennesket er skapt i Guds bilde og lengter etter ham – jeg tror det er en av grunnene til at vi mennesker er opptatte av hans navn.

Det som har med hans identitet å gjøre, berører også min identitet. Av samme grunn tror jeg at det var viktig for Gud å åpenbare sitt navn som et verb. I ”Troens grammatikk” skrev jeg om hvordan Jesus åpenbarte resten av Guds navn: ’jeg er …’, og i dag leser jeg:

Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.

Joh 17:20-26

Hvordan kunne Jesus si ’jeg skal fortsette å gjøre det kjent’ når han visste at han skulle dø innen kort tid?

Jeg tror at han visste at disiplene ville forstå at dette var en viktig del av deres misjon. Som Jesus med sitt liv åpenbarte Guds navn (les ’Guds identitet’), skal Jesu legeme i dag (les ’du og jeg’) åpenbare 'det viktige navnet' for en verden som lengter etter identitet.

* 1 Mos 2:19-20

Krystallklart

2011-11-15T06:07:00.004+01:00

Noe av det som fascinerte meg da vi flyttet til Island for snart 30 år siden, var hvor ”klart” det var der. På dager med ”klarvær” virket det som om sikten var ubegrenset – ja, jeg syntes at jeg så klart helt inn i horisonten.

Årsakene kan ha vært flere. Det var godt med ”trekk” i lufta, og med lite trafikk og fornybar energi i jordvarmen, var det minimalt med forurensing.

Guds vilje er krystallklar:

”…det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.”

Joh 6:37-40

Klarere kan det ikke sies, men med lite ”trekk” i lufta, travel ”trafikk” og forurensing fra ”fossile” brennstoffer i stedet for fra en fornybar kilde, kan det være vanskelig å få øye på.

Se også: Gave med tapsgaranti

Vis og forstandig

2011-11-14T06:26:00.003+01:00

Jeg må innrømme at jeg hadde satt pris på å bli beskrevet på en slik måte. Men hvordan blir dette i forhold til følgende utsagn av Jesus:

«Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.»

Matt 11:25-30

Hvordan kan jeg forstå dette når jeg vet at visdom er en egenskap som er høyt skattet i Guds ord?

Salomo prises både av Gud og mennesker for sin visdom. Jakob oppfordrer alle som mangler visdom til å be om det. I lista over nådegaver plasserer Paulus visdoms tale først.

Jeg tror svaret er enkelt. Det er veldig lett for meg å falle i fristelsen å ”stole på min forstand”. Forstand og visdom som ikke er knyttet sammen med en erkjennelse av at det er veldig mye jeg ikke forstår og ikke har lys over, kommer i konflikt med åpenheten som kreves for å oppdage åndelige sannheter. Dersom visdom og forstand løsrives fra en oppriktig søken etter det eksistensielle, kan det da i det hele tatt kalles visdom eller forstand?

Troens ”grammatikk”

2011-11-13T06:44:00.004+01:00

Grammatikk blir beskrevet som språkets skjellett. Kan det være at troens skjellett også er grammatikk?

Dersom du får angst av ordet grammatikk, er du ikke alene. Jeg skjønte ikke vitsen med grammatikk og gjorde det så dårlig i fremmedspråk på skolen at jeg nesten ikke kom inn på videregående. Litt pussig at språk i dag er en av mine interesser og at jeg kan snakke om grammatikk med så stor begeistring at folk ser på meg som en ”nerd”…

…og det var før jeg for et drøyt halvår siden begynte å sysle med tankene om troens grammatikk. På festivalen på Kvås sist sommer talte jeg om preposisjonenes betydning for troen. Men en grammatikk består av mer enn preposisjoner:

Har du for eksempel tenkt på at Gud er et verb? Dersom du leser litt i Bibelen, vet du det helt sikker, men du har kanskje ikke tenkt over det. Da Moses spurte Gud om hans navn svarte Gud: ’Jeg er’ har sendt deg*. Selvfølgelig må en skapende Gud ha et verb som navn. Men det er veldig interessant at han bruker et ”uselvstendig verb”.

Lenge tenkte jeg at det var fordi Gud er den som var, er og kommer, men så oppdaget jeg en sammenheng mellom det ”uselvstendige” verbet og Jesu ord: Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. (Joh 17:6). Bildet av Gud måtte være et uselvstendig verb inntil Jesus kom og åpenbarte hvem Gud er. Alt jeg kan vite om Gud har jeg lært ved å studere Jesu liv og karakter.

Nå vil det være feil å lage en teori som begrenser Gud, men nettopp derfor er det så godt å tenke på ham som et verb i presens. Å se ham som utelukkende som et subjekt, eller et substantiv (som han også er) begrenser, ja, han kan til og med være død. Gud som verb, er, han handler, planlegger, frelser, helbreder, bevarer.

Må Gud velsigne Vårherre!

* 2 Mos 3:11-15
Publisert i Krigsropet nr 46 - 2011

Et stort skritt

2011-11-12T06:54:00.003+01:00

”Et lite skritt for et menneske, et stort sprang for menneskeheten” sa Neil Armstrong da han tok det første skrittet på månen den 21. juli 1969.

Gjett om jeg fulgte med?

Jeg har fremdeles en liten konvolutt som det står ”Månestoff” med gutteaktige kråketær på utsiden. I denne sammenheng var ”stoff” avisutklipp fra månelandingen. Jeg tenkte det ville komme til nytte en gang som bakgrunn for en stil eller en særoppgave – men det ligger der fortsatt…

”Et stort skritt for meg, men selv om det angår hele menneskeheten, spiller mitt skritt liten eller ingen rolle” Jeg tenker naturligvis på:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Joh 5:19-24

Jesu ord har gyldighet. Det er det viktigste skritt et menneske kan ta, mye viktigere enn en månelanding, enten det er konkret eller i overført betydning som Stoltenbergs CO2-rensing.

Jeg mener ikke at CO2-rensing er lite viktig – kanskje det er det viktigste av alt som ikke er viktig, for å ”misbruke” et sitat av pave Johannes Paul 2. Men det viktigste skritt et menneske kan ta er jeg glad for at jeg har tatt.

’Datonerdenes’ store dag

2011-11-11T11:11:00.000+01:00

Av og til føler jeg meg som en 'datonerd'. Da jeg var på sosialtjenestens lederkonferanse i forrige uke, kunne jeg ikke la være å kommentere den ”vakre datoen” 20111102.

Jeg vet at det ikke er norsk skrivemåte for datoer, men ”systematikeren” i meg begynte for flere år siden å merke både dokumenter og bilder med rekkefølgen år, måned og dag. På den måten legger dokumentene seg i kronologisk rekkefølge.

Når vi i dag skriver 111111 spiller det ingen rolle hvilken ”norm” du bruker for å registrere den spesielle datoen.

Siden ’11’ er dagens tall velger jeg vers 11 fra dagen bibelord:

Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.

Rom 10:3-13

Det har nok hendt at jeg er blitt gjort til latter når jeg har bekjent min tro. Jeg har til og med fått juling for det, men jeg har aldri opplevd at det har festet seg noen skam ved det. Snarere tvert imot. I troens verden er det mye som blir snudd på hodet – jeg tror forresten ikke at det finnes datoer i den verdenen ;-)

Sen publisering

2011-11-11T06:30:00.000+01:00

På grunn av den spesielle datoen i dag publiseres innlegget på bloggen den
11.11.11 11:11

Men for meg er det bare én!

2011-11-10T06:59:00.005+01:00

Jeg har ikke problemer med å se at det er mange vakre kvinner, men for meg er det bare én. Det er et valg jeg har gjort og jeg har aldri angret på det.

På grunn av arbeidsoppgavene vi har, hender det ganske ofte (for ofte…) at vi befinner oss langt fra hverandre geografisk. Selv om jeg lengter, opplever jeg likevel at vi er nære hverandre – til og med når vi befinner oss på forskjellige kontinenter.

I dag er det ikke et kontinent som skiller oss - kun en fjord og 150 km, og jeg treffer Magna igjen i ettermiddag. Vissheten om det gjør at jeg gleder meg allerede.

Bildet om forholdet mellom ektefeller er ofte brukt i bibelen. Dagens ord handler ikke om det, men fikk meg likevel til assosiere slik jeg har gjort:

Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.
Men for oss er det én Gud, vår Far.
Alt er fra ham, og til ham er vi skapt.
Og det er én Herre, Jesus Kristus.
Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.

1 Kor 8:5-6

For meg er det bare én Gud og én Herre. Det er et valg jeg har gjort og det har jeg heller aldri angret på, for jeg lever ved ham. Det hender nok at det kan virke som om vi er på forskjellige kontinenter, men han oppleves likevel nær. Vissheten om at det kommer møtepunkter med sterkt nærvær gjør at jeg gleder meg allerede....

Elvis, Stanley og Steinar

2011-11-09T06:23:00.001+01:00

Disse tre har sannsynligvis aldri møtt hverandre, men de har en ting felles. De synger om Guds hånd. Elvis Presley sang: ”Put your hand in the hand” i 1971, og det var en av de meste populære sangene i min ungdom.

Stanley Ditmer skrev en av den internasjonale Frelsesarmeens mest populære sanger: ”Trygg i hans hånd”, mens Steinar Albrigtsen gjorde en flott og personlig versjon av: ”Min framtid er i Herrens hender” på plata perleporten.

Dette er bare et lite knippe av sanger om et fantastisk tema som har mange støttepunkter i Guds ord:

«Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett.»

Joh 10:22-30

Så, Elvis, jeg tok imot utfordringen og la min hånd i hans et år før du sang om det, og akkurat det, Stanley, gjør at jeg kan vitne sammen med deg om at der er jeg trygg, og når det gjelder fremtiden, Steinar, så ligger den også i hans hender.

Hva betyr det at Gud er for oss?

2011-11-08T06:19:00.002+01:00

Jeg innrømmer det gjerne: Jeg slet med retorikken til George W. Bush. Verst var det da de som ikke støttet hans antiterrorkampmetoder umiddelbart ble stemplet som fiender.

Dagens bibelord kan fort misbrukes i et maktspill. Gott mit uns («Gud med oss») var det preussiske kongehusets valgspråk fra 1701. Også etter monarkiets fall i 1918 ble valgspråket benyttet av den tyske hæren. Nazistene skal ha brukt det under 2. verdenskrig.

Er Gud for oss, hvem er da mot oss?

Rom 8:31-39

Jeg tror ikke dette handler om at Gud sanksjonerer alle de metoder hans barn velger å bruke i ulike sammenheng. Snarere er det ment som en trøst for dem som er svake i seg selv. Kanskje dette er Paulus sin tolkning av saligprisningene?
Jeg kjenner aldri større ro enn når jeg er ”hjemme ’i’ Gud”. Der opplever jeg meg 100% trygg og ivaretatt. Han er for meg – da blir det egentlig uinteressant om det er noen som er mot meg. I Kristus seirer jeg uansett.

Den første løvetann

2011-11-07T06:27:00.003+01:00

Jeg tror det er lenge til, men med den milde høsten vi opplever nå, skulle det ikke forundre meg om det kan dukke opp en forvirret løvetann nå i november?

Men i dag er det Alf Prøysens sang jeg tenker på.
Den litt eldre venneflokken har akkurat frarøvet pjokken på fire gleden over å ta med seg en løvetann hjem til mor. Mor reagerer akkurat slik venneflokken forutså: Hun gir pjokken ros:

Dersom trøst skal ha en effekt, må den oppleves som mer enn en klisjé. Den må være forankret i oppriktig omsorg:

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.

2 Kor 1:3-7

En flott tanke for dagen: Jeg skal trøste med den trøst jeg selv har mottatt fra Gud.

Motstykket

2011-11-06T06:59:00.003+01:00

Som gutt lo jeg godt av historien om den lille gutten som gråt fordi han ikke hadde ferie slik alle de andre. Den fremmede voksne som forsøkte å trøste, kom til kort da grunnen til at gutten ikke hadde ferie var at han ikke hadde begynt på skolen.

Da jeg senere jobbet i barnehagen ble jeg kjent med Albert Åberg. I ei av bøkene kjedet han seg veldig, men da ble det enda kjekkere når kameraten kom på besøk. Den enkle filosofien var at man må kjede seg for å vite hva som er kjekt.

Noe som er positivt og godt, verdsettes først fullt ut når jeg har sett og opplevd motstykket. Det er slike kontraster som kommer fram i ”Saligprisningene”. Selv om utsagnene utvilsomt kan tolkes åndelig, har jeg ingen problemer med å ta dem med meg inn i min konkrete verden – ja, hvor går egentlig skillet hvis det i det hele tatt finnes et skille?

På en allehelgensdag er det godt å stanse for denne sannheten:

Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.

Matt 5:1-12

Se også: Allehelgensdag

Hvordan står det til?

2011-11-05T06:41:00.003+01:00

Et vanlig spørsmål som ikke alltid får et ærlig svar. Det kommer litt an på setting, tonefall, øyekontakt og hvor godt jeg kjenner den som spør. Er det en høflighetsfrase eller oppriktig interesse?
Og – når det er jeg som spør, gjør jeg det fordi jeg har en anelse om at det går bra med vedkommende, eller er det fordi jeg vet at han har hatt det vanskelig?
Hebreerbrevets forfatter har hatt et utfall mot åndelig umodenhet, og så sier han:

Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.

Hebr 6:9-12

Hyggelig å få melding om at en med åndelig teft mener at det generelt sett står bedre til, men kanskje enda viktigere å la spørsmålet ”hvordan står det til med deg?” stå åpent? Det kan jo være at det er en som virkelig trenger å få et slikt spørsmål – ikke minst knyttet opp mot de eksistensielle spørsmålene. Men da er det viktig å ha tid til å lytte…

’Bare’ lyset er igjen?

2011-11-04T06:58:00.005+01:00

Dagens bibelavsnitt er et av dem som ofte har dukket opp de siste par - tre årene. Det er ikke så rart, for de få versene fra Bergprekenen er utrolig viktige. De er blant annet utgangspunktet for en av John Wesleys 48 standard-taler som danner mye av grunnlaget for hellighetslæren både i metodismen og salvasjonismen. Og – kanskje enda viktigere: De beskriver motivasjonen for et sosialt engasjement.

Både dette og flere andre aspekter har jeg reflektert over tidligere. Derfor stiller jeg spørsmålet: Er det ’bare’ lyset som gjenstår å kommentere? Jeg må bruke hermetegn på ’bare’ av den enkle grunn at dette egentlig er noe av det aller viktigste jeg kan skrive om. Lyset må være viktig fordi det var det første Gud sa at skulle bli til i skapelsesprosessen. Det hadde ingenting med skapelse av sol eller måne å gjøre – for det kom senere.

Var det første skrittet mot skapelse en erklæring av at Gud selv identifiserte seg med skaperverket? Gud er lys, og i inkarnasjonen kom lyset til verden.

Mysteriet er at jeg ved gjenfødelsen i Kristus, på samme måte som han selv, får del i oppdraget å være lys i verden. Og det av den enkle grunn at mennesker trenger lys for å finne veien til Far.

’Nasjonalsanger’

2011-11-03T06:49:00.003+01:00

Vi nærmer oss Allehelgensdag.

Det har vært fleipet en del med at vi kristne synger sanger om himmelen som om de var nasjonalsanger. Egentlig er det ikke så dumt. Det er jo hos Gud vi hører til enten vi er hjemme hos ham her på jorda, eller tenker oss en evighet sammen med ham.

I dag skal jeg være sammen med Helge Gudmundsen. Han skal snakke om sitt engasjement i ”Flatåsen Lions”, men er også kjent fra bl.a. ”Salmer til alle tider”. For noen år siden hadde vi besøk av ham i Templet. Da sang vi en ’nasjonalsang’ skrevet av Leonard Gudmundsen – Helges far:

Hjemme i himlen skal ingen mer gråte.
Herren skal selv tørke tårene av.
Hjemme i himlen skal ingen mer sørge.
Ingen skal dø eller legges i grav.

Kor:
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel
når alle frelste er berget i havn!
Tenk for en jubel, ja, tenk for en jubel!
Lovsangens emne blir Frelserens navn.

Og da kan jeg si med Paulus:

Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

1 Tess 4:13-18

... og det er flere ord til trøst og nytt mot både hos Paulus, Leonard og mange, mange andre.

'Engler i oppdrag'

2011-11-02T06:28:00.004+01:00

… var tittelen på ei bok som kom på begynnelsen av 80-tallet. Den ble sterkt omdiskutert og det kan virke som om det som har med engler å gjøre ofte blir mistenkelig- eller latterliggjort. Ettersom jeg ikke lenger husker innholdet, kan jeg ikke uten videre gå god for boka, men jeg tror at Gud fortsatt bruker engler i sin tjeneste og bokas tittel er god, så derfor låner jeg den.

I den første menighet var engler en ”naturlig ingrediens” i hverdagen. Derfor forundrer det meg at også mange troende er skeptiske til opplevelser som involverer engler. Uten blygsel skrev Johannes ned alt det som en engel hadde vist ham, og i det siste kapittelet i Åpenbaringen skriver han:

Gud … har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje.

Åp 22:1-7

Gud har ved noen få anledninger overrasket meg med ’englebesøk’. Jeg har ingenting imot at det skjer oftere.

Sterkt ”budskap”

2011-11-01T06:27:00.004+01:00

I helga var det enda et tragisk drap i Oslo, og i går var det uhyggelige bilder av ”Gud” skrevet i blod i flere av tabloidavisene. Ærefrykten for livet er under sterkt angrep, og budskapet fra i sommer er viktig å gjenta: Kjærligheten må bekjempe ondskapen.

Gud er kjærlighet, og som livets skaper gråter han over drap. Bibelen forteller at blodet av de drepte ’roper til Gud’*. På ei glassdør i Oslo ble dette gjort bokstavelig, og jeg undrer meg over hva som ligger bak det fortvilte ”ropet”.

Mysteriet er at det eneste botemiddelet mot ondskapen også handler om blod. Hebreerbrevets forfatter sier at vi som troende er kommet

’….til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.’

Hebr 12:22-24

Jeg vet at jeg beveger meg i troens landskap. Ordene mine i dag blir fort ”dårskap” fordi betydning av Jesu blod ikke kan forstås fullt ut med det menneskelige intellekt. Men når jeg rystes av ”blodets tale” etter drapet av en ukjent person i Oslo, kan jeg med min menneskelige forstand forstå hvordan en Far opplever at Sønnens blod ”roper” til ham… Adskillig vanskeligere er det å begripe at det blodet ble utgytt for meg, men jeg tror det og takker for at det er sant. Underet er at jeg opplever det akkurat slik: Som sant!

* "Din brors blod roper til meg fra jorden"
1 Mos 4:10

Du vet!

2011-10-31T00:23:00.007+01:00

Salmen er en av de mest siterte. Likevel er det vanskelig å vite om David er glad eller bekymret når han skriver:

du vet –
du vet om jeg sitter eller står,
på lang avstand kjenner du mine tanker.

Salme 139:1-6

Ut fra sammenhengen kan det tolkes i begge retninger.

Det har nok vært perioder i livet mitt da denne vissheten har vært ubehagelig, men det er lenge siden.

Nå gir troen på 'en allvitende Gud' meg hvile, ja, hver gang jeg blir minnet om det, blir jeg glad! Det er manna ikke bare for den siste dagen i oktober, men for hver dag hele året.

Se også: Å vite

Jeg er heldig

2011-10-30T06:47:00.000+01:00

Det er mange ting som gjør at jeg opplever at jeg er heldig, eller kanskje jeg heller skal si velsignet. Da kunne jeg brukt melodien til ”Tell velsignelsene” som bakgrunnsmusikk til denne betraktningen. Så kunne jeg sette opp ei lang liste over ”velsignelser” som gjør at jeg opplever meg som heldig, men i dag vil jeg bare nevne en ting:

I en arbeidskrevende periode har jeg vært velsignet med flotte medarbeid>ere som er flinke til å gi oppmuntringer. Nå er jeg forsiktig med å utvide lista over nådegaver, men om det skulle finnes noe som heter ”oppmuntringens nådegave” er jeg ikke tvil om Gud har utrustet Frank med en slik gave. Om det ikke er en nådegave, er det i hvert fall en bibelsk holdning:

Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag

Hebr 3:7-14

Hebreerbrevets forfatter ser dette som et middel mot vantro og frafall. Det styrker troen å bli oppmuntret. Det gjelder tro i utvidet betydning: Fra Gudstro, via troen på det jeg holder på med til troen på meg selv.

Gud, takk for alle oppmuntringene du sender i min vei. Hjelp meg til å være en oppmuntring!

Fullmakt

2011-10-29T06:22:00.006+02:00

”Hornmusikantfullmakten” var den første fullmakt jeg mottok – tror jeg. Da jeg ble soldat for mer enn 40 år siden var det å være musikant en underbefalsstilling, og ble man ”underbefal” fikk man fullmakt. Jeg lurte jo litt på hva det var jeg ”befalte”, men syntes som 14-åring at det var kjekt med fullmakt. Jeg tror jeg har den et eller annet sted fremdeles selv om den for lengst er utgått på dato.

Det har hendt at jeg har møtt mennesker som har misbrukt sin fullmakter. Det er viktig å vite hva som er hensikt og mål med en fullmakt. Paulus visste det:

Jeg skriver dette før jeg kommer, så behøver jeg ikke å være streng når jeg kommer, og bruke min fullmakt fra Herren. For den har jeg fått for å bygge opp, ikke for å rive ned.

2 Kor 13:5-10

Hensikten med enhver åndelig fullmakt er å bygge opp. Brukes den til å rive ned er det motstanderens strategier som følges.

Hva er du rik på?

2011-10-28T06:17:00.003+02:00

Jeg kjøpte ei løssalgsavis sist lørdag. Det skjer så sjelden at jeg tror jeg kunne ha skrevet om det her i bloggen uten å kjede livet av dere som leser. Men når vi nå bor enda mer midlertidig enn det vi har gjort de siste fire årene, hender det at jeg befinner meg et annet sted enn abonnementsavisa.

Derfor altså: I Dagbladet kunne jeg lese om at Norges rikeste menn og kvinner har naboer med helt normale inntekter. Veldig nyttig for meg å vite sånn, så nå er det snart ingen ende på hvor klok jeg er.

Jeg kunne for øvrig ha opplyst Dagbladet om at der jeg har bodd de siste fire årene, har jeg, en normal mann med en svært moderat inntekt, vært omgitt av naboer som jeg antar har adskillig høyere inntekt. Jeg har ikke tittet i skattelistene, men jeg antar at kjendisadvokater og populære TV-programverter tjener godt. Så Dagbladet må gjerne ta et flyfoto av eiendommen til f. eks. Magne Furuholmen med pil til meg som sover fire meter fra tomtegrensen og vise den ”stooore” forskjellen. Dermed kunne de bidratt til å ”menneskeliggjøre” kjendisen som orker å bo sammen med bermen.

Men jeg er rik, jeg. Virkelig rik. Det er jo så mange ting man kan være rik på. Bare tenk på Vårherre:

Den urettferdige skal vende seg bort fra sin vei,
ugjerningsmannen fra sine tanker,
og vende om til HERREN, som vil vise barmhjertighet,
til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.

Jes 55:6-9

Kun den som har noe å gi bort, er rik. Det er derfor jeg har skrevet om ”Rike moldovere”. Og – det er derfor Gud er så uendelig rik, for han har så masse tilgivelse å gi bort!

Kraft

2011-10-27T06:32:00.002+02:00

Noen tenker med en gang Newton (N = 1kgm/s2), mens andre tenker mer i retning energi (joule, watt eller kalorier) – i fysikkens verden kan det være glidende overganger.

Men hva menes det når en menighet får vitnesbyrdet ”du har liten kraft” og det attpå til er skrevet som en anerkjennelse?

Det var menigheten i Filadelfia som ble beskrevet på denne måten. Selv med liten kraft hadde de holdt fast ved Guds ord og ikke fornektet hans navn – derfor sto det en åpen dør for dem. Var det Guds kraft det var lite av?

Neppe!

Jeg tror Filadefiamenigheten var svake rent menneskelig sett. De hadde kanskje ikke så mye å skryte av i denne verden. Kanskje de kom inn i kategorien som Paulus beskrev slik: det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme.*

Og Paulus hadde en personlig opplevelse av at Herren sa til ham: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.»**
Gud, jeg innrømmer min svakhet og avhengighet. Tilgi meg når jeg blir sterk!

* 1 Kor 1:27b
** 2 Kor 12:9

Auda – det glemte jeg…

2011-10-26T06:39:00.002+02:00

Det er ergerlig å glemme – og i møte med dagens tekst husket jeg at jeg har kommentert den flere ganger tidligere. Jeg husket også at jeg for to år siden skrev følgende på bloggen:

Helt genialt! Paulus oppsummerte i en liten setning målet med sin forkynnelse. Kanskje et tips til flere av oss som forkynner både titt og ofte. Jeg tar det med neste gang jeg skal undervise ”homiletikk”*

Det er en måned siden jeg underviste om forkynnelse, og jeg nevnte ikke den geniale oppsummeringen av forkynnelse:

anger + omvendelse => gjerninger som svarer til omvendelsen.
Apg 26:19-23

Dette er Pauli forkynnelse i et nøtteskall. Så enkelt – og på toppen av alt i tre punkter. Hva mer kan en pedagog ønske seg.

* Hva skal forkynnes?

Partiskhet

2011-10-25T06:29:00.004+02:00

Jeg tror at alle mennesker som blir kjent med Gud gjennom Jesus vil oppleve at Gud er upartisk – alle er like verdifulle og alle er hans favoritt. Det er også bibelsk belegg for at det er slik. Selv om Paulus er veldig tydelig på at evangeliet er for jøde først, så greker, er han like tydelig på at:

”For Gud gjør ikke forskjell på folk.

Rom 2:1-11

Det greske ordet som Paulus bruker* kan oversettes med partiskhet. Verset kunne derfor like gjerne vært oversatt: ”For det er ingen partiskhet hos Gud”.

Jeg er fryktelig redd for antisemittisme, og velsigner Israel – men jeg er bekymret når det ikke er mulig å sette spørsmålstegn ved noen av de reaksjonsformer som Israel har hatt etter provokasjoner fra palestinerne uten å bli betraktet som ”lite bibeltro”. Gud tar de svake og undertryktes side. Mange ganger har hans utvalgte folk vært de svake – andre ganger tror jeg at han stusser når han ser deres reaksjoner. Dersom Jesus har gitt oss det sanne bildet av Gud, må det være slik. Jesus sa tross alt: ”Dere har hørt det er sagt …. Men jeg sier dere”.

* προσωπολημψία

Er Jesus Gud?

2011-10-24T06:58:00.003+02:00

Det er legitimt å stille et slikt spørsmål av flere grunner. Det som ofte volder besvær er at Jesu guddom kan virke utfordrende på monoteismen. For jødene er det veldig viktig at det bare er én Gud. Det er det for meg også, men det blir ikke noe problem å tenke på Jesus som Gud ettersom jeg tror at Gud i Jesus ble menneske.

Derimot kommer Jesus selv med enkelte utsagn som absolutt gir rom for spørsmålet: Er han Gud?
Slik er det med dagens tekst der den unge rike mannen kommer til Jesus og tiltaler ham: ”Gode mester”. Jesus responderer:

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!»

Mark 10:17-27

Det er vanskelig å konkludere noe som helst fra dette utsagnet. Jesus har rett i at det bare er Gud som er god. Jesus så at den unge mannen kjente budene. Så Jesus også at den unge mannen hadde sett noe som var enda viktigere – nemlig at Jesus var Gud?
I så fall kan spørsmålet utelukkende ha vært et forsøk på å få ham til å bekjenne at akkurat det! Jesus elsker bekjennelser. Og jeg bekjenner gjerne: ”Jesus, du er god, du er Gud!”.

”… så enkel er min tro!”

2011-10-23T06:59:00.004+02:00

”La, la, la, la, la, la … så enkel er min tro”
sang vi for mer enn 20 år siden.

Koret var omdiskutert fordi ikke alle mente de var ærlige når de sang: ”Gud er bare god mot meg”.

Alle går gjennom perioder som kan være vanskelige fordi Gud oppleves som fjern – og når han er fjern, er ikke godhet det første vi tenker på.

Men, for å bruke en strofe fra en sang av André Crouch som går enda lenger tilbake ”Through it all” - konkluderer jeg som Asaf:

”Men for meg er det godt å være nær Gud.”

Salme 73,23-28

Så enkelt kan det sies, men veien dit er ikke alltid enkel. Også det beskriver Asaf, men da må du lese hele salmen. Og kanskje det går an å påstå: ”Jo enklere troen er, jo mer dyrkjøpt er den!” Jeg har ikke bibelsk belegg for en slik påstand, men litt erfaring er ikke så dumt det heller…

Når ”favoritt-tanken” blir en utfordring

2011-10-22T06:47:00.004+02:00

Ingen av dem som følger jakten på mitt daglige ”manna” bør være i tvil om at mye av min tro hviler på at jeg er ”I HAM”.
Der kan jeg leve med hvilepuls og la prestasjonsangsten ligge for han har allerede prestert. Hvordan skal jeg da tolke:

”Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.”

1 Joh 2:5-11

Det viktigste er kanskje ikke å tolke et slikt vers, men å fortsette å leve ”I Ham”. Om jeg skal leve slik Jesus levde, er det i hvert fall ikke noe alternativ å stille seg utenfor og forsøke å gjøre seg verdig til å få lov til å komme inn. Jesus levde slik han gjorde fordi han var ett med Far. Den eneste måten jeg kan komme i nærheten av å leve som Jesus, er å være ett med ham. Så jeg sier det med frimodighet «Jeg er i ham» og synger med Øivind Fragell:

i deg

Hva er det som gjør noe herlig?

2011-10-21T00:18:00.004+02:00

Det er herlig å begynne dagen med ordet ”herlig”. Det er et typisk ”valør-ord” – og jeg tror jeg har de fleste på lag når jeg påstår at dette er ubetinget positivt.

Men hva er det som gjør noe herlig?

Selv om vi er enige om at ordet er positivt, kan det godt være at vi ikke er enige om hva det er som er herlig. En bonde som fortvilt venter på regn, vil sannsynligvis ikke dele min glede over ”herlig sommervær” der jeg har min ferie. Vurderingen av hva som gjør noe ”herlig” er med andre ord en subjektiv ting.

Etter at Judas har forlatt ”selskapet” for å forråde Jesus, falt følgende bemerkning:

«Nå ble Menneskesønnen herliggjort, og Gud ble herliggjort gjennom ham»

Joh 13:31-35

Var det Judas sitt svik som herliggjorde Jesus?

Neppe!

Jeg tror Jesus ble gjort herlig ved sin lydighet. Han viste sin Far lydighet da han sa til Judas: «Gjør det snart, det du skal gjøre.». Jeg tror at også i mitt liv henger lydighet og herliggørelse sammen.

Ord eller bud?

2011-10-20T06:48:00.002+02:00

De fleste er klar over at det er noe som kalles ”De ti bud”. I veldig mange vestlige land finner vi tankene igjen i lovene som gjelder i dag. Når de har fått en slik innflytelse, er det fordi de var ”bud” eller fordi de var ”ord” fra Gud?

Det føres teologiske diskusjoner og noen hevder vi heller burde kalt dem ”Guds ti ord”. Da ordene ble talt i det som er dagens tekst, ble de beskrevet som ”ord” og ikke som bud. Det var først senere at de ble kalt ”bud” – og det er sikkert ikke noe galt i det ettersom Jesus også refererte til ”budene”*

For meg er det viktig at det var Herren som talte, og da har det autoritet samme hva vi kaller det. I går fikk vi en ny bibeloversettelse. Jeg ser på det som Guds ord. Det har autoritet uansett hva vi velger å kalle oversettelsen.

* F. eks. i Mark 10:19

Respekt

2011-10-19T06:43:00.002+02:00

Jeg er midt i ei uke med ”Nordisk lederutviklingsinstitutt”. I den nye sesjonen er det en flott gjeng på 17 delegater fra Romania, Russland, Estland, Latvia, Sverige, Danmark, Norge – og blant disse finnes det også en brite, en moldover, en færøying og en med nederlandsk statsborgerskap. Flott fellesskap - med dem og Vårherre.

Vi har også hatt besøk av bl. a Robert Street som underviste om ”Tjenende lederskap”. Han fokuserte på at en viktig side av å vise tjenersinn er å vise respekt.

Han fortalte om sin tid på offisersskolen i England der han hver uke spurte kadettene: Har dere blitt respektert av stab og andre kadetter i uka som har gått? og han fortsatte med Har du vist alle respekt i uka som har gått?”.

En ting er å vite hva som er rett, en annen ting er det når det blir en del av min holdning. Det er bibelsk det:

Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære!

1 Pet 2:11-17

Jeg ærer mennesker ved å vise dem respekt, og ved å ære Guds ypperste skapning viser jeg også Ham ære og respekt. Ber om at det virker i dag også!

Gode forsøk

2011-10-18T07:19:00.001+02:00

Det er sjelden jeg ser sport på TV, men er det friidrett pleier apparatet å stå på selv om jeg holder på med andre ting. Det er flott å se gode prestasjoner på friidrettsarenaen. I flere av de tekniske øvelsene snakkes det ofte om ”gode forsøk”, men da blir resultatet underkjent. Lista falt ned eller utøveren ”tråkket over” så det ble ”dødt”.

Mange har forsøkt…

Slik begynner Lukas sitt evangelium. Det var sikkert ”gode forsøk” på å gi en fremstilling av Jesus-fortellingen, men det var kanskje ikke helt ”perfekt”. Det ble ”hårfint” riv eller noen millimeter ”overtråkk”.

Derfor finnes det fremdeles en del evangelier som ikke er ”gyldige”. Vi kaller dem apokryfiske evangelier. Det er flott å se gode forsøk på idrettsbanen og for dem som er ute etter å lære, kan man lære mye av et godt forsøk som endte med overtråkk.

Jeg kan altså lære mye av disse apokryfiske evangeliene, men jeg takker Gud for mennesker som Lukas som gjorde en grundig ryddejobb og har gitt oss en flott Jesus-fortelling forankret i historien. Det er godt for både for ”hjerne” og ”hjerte”.

Jeg vet det, Jakob, jeg vet

2011-10-17T06:15:00.005+02:00

Jeg har vært gjennom en fantastisk helg. Åpningen av Ressurssenteret med det nye korpslokalet var en flott opplevelse – og alt gikk bra. Stemningen var høy og Gud var nær – jeg spanderer et rungende: ”Halleluja”!

Og så er Jakob den første jeg møter etter helga. Jakob kan være irriterende. Han er så uforskammet direkte, og hver gang jeg skal møte ham, vet jeg at han kommer til å ramme. Ubehagelig er det. For han har som regel rett…

I prosessen fram mot den flotte helga har jeg noen ganger vært sint. Med intellektet kan jeg si at det har vært legitimt. Men hva hjelper det når mitt største ønske er å ikke være sint? Det har også vært en veldig travel tid, men når det gjelder slitasje utgjør travelheten kanskje 10%, mens energitappingen når jeg ”må” være sint utgjør 90%. Og etter den flotte helga serverer Jakob meg dette ”rett i fleisen”:

Dette må du vite, min kjære bror Jostein*: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.

Jak 1:19-25

Jeg vet det, kjære bror Jakob, jeg vet det så alt for godt. Men takk for påminnelsen – jeg skal prøve å telle til 100 – eller var det 70 x 7?
So help me God!

* Jeg har gjort det litt personlig.... ;-)

Motstrøms

2011-10-16T06:56:00.001+02:00

Hun er vår adel, hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste i oss er i slekt med henne.

Det er André Bjerke som avslutter diktet ”Kjerringa mot strømmen” på en slik måte, og på mange måter deler jeg beundringen for den litt ”gærne” kjerringa i det tragiske folkeeventyret.

Da jeg var ung hørte jeg en som sa: ”Det er bare død fisk som flyter med strømmen”. ”Kjerringa” i meg gjorde opprør og jeg tenkte at jeg skulle aldri bli en ”død fisk”, men det er så behagelig å flyte med strømmen.

Det hadde vært lett for Jesus å gi etter for konformitetspresset som han og disiplene levde under: ”Hvorfor faster dere ikke?” – ”Hvorfor plukker dere aks og spiser korn på Sabbaten når det ikke er tillatt?”
Men Jesus tok et oppgjør med former som hadde blitt et mål i seg selv. De var motstrøms-mennesker fordi de hadde et budskap å formidle, og det kostet de fleste av dem livet.

"Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!" skrev Arnulf Øverland. En hel nasjon reiste seg etter sommerens massakre selv om de fleste ikke var rammet selv. Det ble nesten ”medstrøms”, men likevel riktig å være en del av ropet om at kjærligheten skal overvinne det onde.

Men – det er fortsatt motstrøms å gråte over 15.700 foster som ble fjernet ved abort i Norge i 2010. Det er fortsatt motstrøms å snakke om alkoholens forbannelse fordi det er så mange som ”har kontroll” på forbruket sitt. Det er fortsatt motstrøms å forkynne at det faktisk er noe som er synd og at ethvert menneske må forlike seg med Gud.

Da William Booth fikk spørsmålet: ”Hva ser du som den største faren i det nye århundret?” svarte han:

religion uten Den Hellige Ånd,
kristendom uten Kristus,
tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse,
frelse uten gjenfødelse,
politikk uten Gud,
himmel uten helvete.

I 2011 er dette fortsatt motstrøms. Gud, hjelp meg så jeg ikke blir en død fisk!

Dagen tekst: Mark 2:18-28
Publisert i Krigsropet nr 42 - 2011

Å glede seg

2011-10-15T06:22:00.005+02:00

I dag gleder jeg meg over to ting. Magna kom hjem i går, og om noen timer er det fest. Vi skal markere åpningen av Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy. Vi har brukt det i litt over en måned, og veien fram har vært lang der oppmerksomheten har vært rettet mot mange bagateller.

I dag løfter vi blikket og ser et flott anlegg. Vi ber om at Jesus må bli æret gjennom det som skjer ved dette senteret. Det er et senter som innvidd til ham i mange år allerede. Og vi har kunnet glede oss over alt han har gjort. Slik ønsker jeg at det skal være framover også. Jeløya må være et sted der Jesus virker:

Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

Luk 13:10-17

… og jo flere som samles til kurs, som samles i bønn for stedet, og som er med på å tale varmt om Jeløya – dess større blir gleden.

Hva er viktig?

2011-10-14T06:58:00.003+02:00

Bagateller får alt for ofte for mye plass i min tilværelse. Derfor er det nødvendig å bli minnet om hva som egentlig er det viktigste – helst daglig. Jeg forsøker å ha fokus på at jeg er i Kristus, og der er det bare en ting som gjelder:

For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.

Gal 5:1-6

Enklere kan det ikke uttrykkes.

Farlige tanker?

2011-10-13T06:47:00.008+02:00

Når jeg bruker overskriften ”farlige tanker” er det fordi jeg i dag gjør en refleksjon som fort kan misforstås og gjøre at jeg settes i bås med mennesker jeg ikke ønsker å bli satt i bås med. Enda sterkere virker det fordi jeg velger niqaben som illustrasjon.

Jeg vil forsvare alle menneskers rett til å uttrykke sin religion på den måten som faller dem naturlig så lenge dette ikke er til skade for andre. Derfor vil jeg også forsvare dem som velger å bruke niqab, men jeg liker det ikke.

Jeg liker ikke uttrykk for det som tilslører og skjuler, enten det dreier seg om islam eller kristendom. Frimurerlosjen er et slikt ”fenomen” innenfor kristendommen. Hvor i Bibelen finnes det belegg for ”hemmelige samfunn”? Det hender jeg forsvarer frimureriet også, men da med følgende setning: ”Det er ikke sikkert de gjør noe annet galt enn det å ikke leve gjennomsiktig!”

Hvordan kan tilsløring forsvares når vi står overfor denne teksten:

Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt. Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

2 Kor 3:12-18

Jeg bare undres…

Finnes det ”uvirkelige” barn av Abraham?

2011-10-12T06:41:00.005+02:00

Med ca et års mellomrom har teksten fra Joh 8:31-36 dukket opp i Bibelleseplanen.
Siden jeg er godt inne i tredje året med daglige refleksjoner, må jeg følge opp ”serien” med spørsmål om hva som er virkelig eller uvirkelig.

For to år siden var spørsmålet:
Finnes det "uvirkelige" disipler?

I fjor var det:
Finnes de en "uvirkelig" frihet?

I dag er spørsmålet om virkelige eller uvirkelige barn av Abraham. Spørsmålet ligger ikke helt åpent i dagen slik som de to foregående. Men utsagnet: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» vitner om at de egentlig er ”uvirkelige” barn av Abraham. De var nemlig ikke frigjort av Sønnen. En slik frigjøring kan kun skje ved tro. I følge Paulus er det ”troen” som kjennetegner slektskapet med Abraham*. Å si at de som regner seg som hans barn gjennom biologiske slektsbånd ikke er virkelige, vil være å tøye det for langt. Gud angrer nemlig ikke sin utvelgelse. Men dette er likevel en alvorlig tanke som dukker opp i dagens tekst.

Jeg ønsker å være en virkelig disippel, være virkelig fri og et virkelig barn av Abraham.

* Rom 4:16

Det man ikke vet

2011-10-11T06:32:00.005+02:00

…har man ikke vondt av. I følge nettstedet ordtak.no er dette et norsk ordtak. Jeg tror det har røtter i Bibelen.

Jesus sier at om man er blind har man ingen skyld (Jfr. Joh 9:41) og Paulus gir følgende råd:

Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.

1 Kor 10:23-33

Begge sitatene understreker at jeg skal svare for det jeg vet. Jeg tror det er noe av det mest frigjørende med evangeliet. Som sjelesørger har jeg møtt en del angst hos mennesker som undrer: Hva om det er noe jeg ikke vet, eller som jeg har glemt å bekjenne?

Gud er raus. Han vet om jeg ønsker å leve gjennomsiktig eller ikke. For ham holder det at jeg på grunn av Jesus tar et oppgjør med det jeg faktisk vet. For mange kan det være vanskelig nok, men du verden så skjønt det er å få legge av seg byrden.

Se også Mat i mange former

Neste trekk

2011-10-10T06:43:00.004+02:00

Da jeg som gutt lærte å spille sjakk av morfar, var en av utfordringene å tenke mer enn et trekk fram. De som virkelig er gode i sjakk kan tenke en uendelig rekke trekk fram.

”Stormesteren” tenker også flere trekk fram. Han kommer med en interessant kommentar i beretningen om oppvekkelsen av Jairus’ datter. Etter at mirakelet har skjedd og folk er ute av seg av undring – kommer denne opplysningen:

Han ba dem gi henne noe å spise.

Luk 8:49-56

En stormester må alltid tenke lenger fram også når han allerede har gjort en genialt trekk.

Bundet eller fri?

2011-10-09T06:57:00.007+02:00

Det er så mange mekanismer som binder oss. Vi kan være bundet av fortiden, av tabuer, av dårlige vaner, av forventninger både fra omgivelsen og oss selv, av tradisjoner, av tidspress, av ansvarsfølelse, av bekymringer, av manglende selvtillit … en deprimerende liste kunne blitt enda lenger – og du kunne sikkert fylt ut et par linjer for egen hånd.

Jeg elsker Jesu ord til Lasarus da han kom ut av graven:

«Løs ham og la ham gå!»

Joh 11:44

Det er derfor jeg elsker å synge:

Paradokset er at det er nettopp i denne bundetheten at friheten finnes, for det bare han som i den videste forstand har autoritet til å si ”Jostein, jeg løser deg så du kan gå!”

For nøyaktig 37 år siden i dag, betød hans ord at jeg dro fra Norge til England for å begynne på Frelsesarmeens offisersskole. Jeg er fortsatt bundet, men fri!

* Til bildet: Sesjonen på 104 kadetter ble delt inn i brigader. Jeg tilhørte Albert Orsborn Brigade første året og er den unge mannen med gitar til høyre - det er lange hår siden ...

De fire store

2011-10-08T06:14:00.006+02:00

Begrepet "De fire store" ble innarbeidet som et PR-stunt fra Gyldendal. De fire store i norsk litteratur, er unektelig store, selv om flere av deres mer eller mindre samtidige sikkert kunne tatt opp kampen.

For noen år siden hadde jeg moro av å lage noen lister med fire store innenfor litteraturen – og det kan godt være at jeg kommer tilbake til dette ”pusleriet” når hverdagen blir litt mindre hektisk.

Om jeg skulle velge ”de fire store” bøkene i Bibelen, ville Romerbrevet definitivt være blant de fire. Om jeg skulle velge ”de fire store” kapitlene i Bibelen, ville Rom 8 være en selvfølgelig kandidat. Og i dag er det fire store vers fra det kapittelet som er dagens tekst. Jeg tar dem med uten kommentar:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik vårt kjøtt og blod vil, men slik Ånden vil.

Rom 8:1-4