«Vet du ikke?»

Sist søndag talte jeg i Beltsi – en by med drøyt 100.000 innbyggere som ligger ca 150 km nord for hovedstaden Chisinau i Moldova. Overskriften var «Vet du ikke?» - Jeg hentet spørsmålet fra 1 Kor 3:16 Vet dere* ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?

Verbet som brukes, er et av de mest brukte på gresk, og kan brukes om det å ha helt overfladisk kunnskap om noe, til det å sitte med dyp innsikt og kjennskap. Mitt poeng er at det er lite vits å vite at jeg er et Guds tempel dersom den kunnskapen ikke får konsekvenser for livet mitt, og da må jeg også ha innsikt i hva det faktisk innebærer å være et Guds tempel. Dagens vers inneholder det samme spørsmålet?

«Svarer du meg ikke?» sa Pilatus. «Vet du* ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å korsfeste deg?»
Joh 19:10

Selvfølgelig visste begge to det og begge visste at den andre visste. Hvorfor stilte Pilatus spørsmålet da? 
Det kan være at han «kjekket seg» for å vise sin makt, men jeg tror ikke det. Jeg tror han visste at han sto overfor en som hadde mye mer makt. 

Kanskje stilte han spørsmålet for å dobbeltsjekke om Jesus ikke bare visste, men at han også hadde forstått. Der kan det ligge en stor forskjell. Jeg innser for eksempel at jeg har mye kunnskap fra Bibelen som jeg sannsynligvis ikke forstått rekkevidden av, og at til og med det jeg mener å ha grepet fortsatt ligger som et mysterium som jeg bare aner konturene av. Det gjør meg ydmyk, men fungerer også som en drivkraft til å dykke stadig dypere for "å vite" enda mer.

Sannsynligvis var spørsmålet fra Pilatus kun retorisk. Kanskje han til og med ante at svaret på spørsmålet ville likne på det svaret Jesus ga? Jeg tror nemlig at han allerede fra første øyeblikk forsto at «det mennesket» som nå krysset hans vei, aldri ville inngå kompromiss på bekostning av sannheten. Jeg tror Pilatus visste at sannheten er kompromissløs, og da visste han også at Jesus var rede til å dø. Det var det han fryktet, for det var han som måtte utstede dommen.

Dagens ‘manna’:

Sannheten er kompromissløs.

-----------------------------------
* NB På russisk som på engelsk, brukes pluralisformen «dere» både for entall og flertall. Det skal mye til før du blir «dus» med en russisk-talende – men både på engelsk og russisk er du heldigvis «dus» med Vårherre!