Olje – et bilde på Den hellige ånd

Jeg skal snart forlate tematikken «bilder på Den hellige ånd», men jeg må ta med meg symbolikken som er knyttet til den hellige salvingsoljen. Jeg har flere ganger kommet inn på dette bildet fordi jeg rett som det er får spørsmålene: «Hva betyr det å være salvet?» og «Hvordan vet jeg at jeg flyter i salvelse?»
Jeg kommer tilbake til disse spørsmålene i morgen, men i dag leser jeg om bakgrunnen for den hellige salvingsoljen og hvordan Moses skulle bruke den:

Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig. Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg.
2 Mos 30:29-30

I avsnittet hvor dette står (2 Mos 30:22-33), finner jeg også oppskriften – men med en sterk advarsel: Denne må ikke tas ut av sin sammenheng. Det er altså ikke kombinasjonen av ingredienser som gjør oljen hellige, men han som har gitt oppskriften. Jeg kunne laget en slik olje og brukt den som en slags magisk væske, men det er ingen kraft i selve oljen.

For eksempel har jeg ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger, men dersom jeg har mistanke om at dette er noe som er viktigere enn troen på han som er troens opphavsmann og fullender, lar jeg det heller være.

Kombinasjonen blod og olje er også interessant, og vi ser det tydelig i forskriftene for renselse av hudsykdom i 3 Mos 14:10-20. Der skal presten først stryke blodet fra offerlammet på den som blir renset – deretter skal olje strykes nøyaktig på de samme stedene. Også dette er en sterk symbolikk. Jesus (offerlammet) og Den hellige ånd (oljen) stadfester hverandre. Blodet renser, oljen stadfester. Den hellige ånd vil alltid stadfeste og herliggjøre det Jesus har gjort.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve i Åndens salvelse og herliggjøre Jesus

------------------------------------