onsdag 19. august 2015

Når svaret uteblir

Spørsmålet Pilatus stiller etter at han er blitt enda reddere, bekrefter for meg konklusjonen jeg trakk i refleksjonen «Det er akkurat det jeg er redd for!» i går:
Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.
Joh 19:9
Det er også interessant at spørsmålet likner på spørsmålet disiplene til Døperen Johannes stilte Jesus i begynnelsen av evangeliet: «Rabbi, hvor bor du?» De fikk et svar: «Kom og se!», mens Pilatus ikke fikk noe svar på sitt spørsmål. Hva kan grunnen være til det?

Jeg har en enkel teori. Disiplene var på leting. Vi vet det på grunn av at spørsmålet deres kom som et svar på spørsmålet Jesus stilte dem: «Hva leter dere etter?» (1)
De fikk svaret fordi de var oppriktig søkende. Jeg er overbevist om Pilatus allerede visste, og at Jesus visste at han visste. Hvorfor skulle Jesus svare på noe Pilatus allerede visste?

Jeg har møtt mange «pilatuser» i mitt liv. Det er mennesker som leter etter et svar som de allerede sitter med fasiten til. Innerst inne vet de hva som er rett. Det kan dreie seg om kallet til frelse eller tjeneste, eller noe så enkelt som å følge en innskytelse om å besøke noen eller å be for dem. Når de da fortsatt leter etter et svar, er det fordi de ønsker en avkreftelse på det de skulle ønske de ikke visste, snarere enn en bekreftelse.

Hvordan vet jeg dette? Fordi jeg flere ganger selv har vært i slike situasjoner.

Dagens ‘manna’:
Når svaret uteblir kan årsaken være at jeg allerede vet svaret.
------------------------------------
(1) Joh 1:38-39

Ingen kommentarer: