søndag 23. august 2015

En presentasjon på steingrunn

Det er pussig å se hvordan en person som har uinnskrenket myndighet til å fatte beslutninger under sin jurisdiksjon, kan bli drevet fra skanse til skanse:
Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut av borgen og satte seg i dommersetet, som sto på et sted som heter Helleplassen, på hebraisk Gabbata. Det var helgaften før påske, omkring den sjette time. Pilatus sier da til jødene: «Se, her er kongen deres!»
Joh 19:13-14
Han skulle i hvert fall ikke tulle med formalitetene, derfor tok han plass i dommersetet. Med bakgrunn i at det er vanlig å finne flere lag i det aller meste av det som Johannes vektlegger, har jeg lurt på om det ligger noe viktig i den tilsynelatende unødvendige informasjonen om dommersetets nøyaktige plassering. Jeg har flere tanker, men de er ikke knyttet til Johannes. For eksempel var den første assosiasjonen min knyttet til at Jesus står på steingrunn. Rundt står de jødene som representerer steingrunnen i liknelsen om såmannen (1). De hadde sikkert hørt på Jesus med begeistring, men så kom det som var vanskelig, det de ikke kunne gripe, og så hadde de vendt seg mot ham i stedet (2). At dommen over Jesus faller på steingrunn kommer som et speilbilde. Dommen vil kun ha en kort varighet før Jesus igjen vil stå opp til nytt liv, mens tilskuerne hadde livet en kort tid, og mistet det.

Men dette er bare en spekulasjon og jeg tror at denne informasjonen er et av de mange «øyenvitne-sporene» som Johannes legger igjen - den nøyaktig tidsangivelsen bekrefter det. Han legitimerer fortellingen sin med detaljkunnskap.

Det som likevel er interessant, er at enda en gang faller Pilatus’ presentasjon av Jesus på steingrunn. Jeg er overbevist om at det er sarkasme når han sier «Se, her er kongen deres!» - sarkasmen er ikke myntet på Jesus, men på dem som påstår at Jesus er en trussel mot Romerriket. Riktignok er det også en form for profeti, for kristendommen skulle komme til å få stor innflytelse, men i første omgang ikke som en verdslig maktfaktor (3).

Når Johannes bruker så mye tid på Pilatus og hans feilslåtte «frikjennelsesstrategi», tror jeg det er en enkel forklaring: Det var den som førte til det absolutte frafall. Den historien skal jeg dele i morgen.

Dagens ‘manna’:
Hvordan står det til med jordsmonnet mitt i dag?
---------------------------------------
(1) Mark 4:1-20
(2) Joh 6:63-66
(3) Etter hvert ble det et sammensurium av åndelig og verdslig makt hvor vi fikk "Keiserpaver" (caesaropapisme)
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes

Ingen kommentarer: