Det er akkurat det jeg er redd for!

Spørsmålet: «Hvorfor er det noen som blir redde?» er det første som dukker opp når jeg leser dagens vers?

Men da overprestene og vaktmennene fikk se ham, ropte de: «Korsfest! Korsfest!» Pilatus sa: «Korsfest ham dere! Jeg finner ingen skyld hos ham.» Jødene svarte: «Vi har en lov, og etter loven er han skyldig til å dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn.» Da Pilatus hørte dette, ble han enda reddere.
Joh 19:6-8

Det kan umulig vært informasjonen om at Jesus ifølge Moseloven var skyldig til å dø fordi han hadde spottet Gud ved å si at han var Guds sønn som gjorde Pilatus redd. Han administrerte en lov som i det romerske juridiske hierarki stod over jødeloven. Han var ikke jøde så jødeloven angikk ham ikke personlig. Riktignok var han satt til å styre den fjerne provinsen og derfor hadde han en viss forpliktelse i forhold det å være kulturelt sensitiv, men jeg tror ikke redselen hadde noe med det å gjøre.

For noen måneder satt jeg i en gruppesamtale om det å be selv om man ikke trodde. En av dem som bekjente sin «ikke-tro», innrømte at han ba i vanskelige situasjoner. «Det skal du være forsiktig med», sa jeg, «for før du aner det så svarer han!» Responsen tror jeg rammer redselen til Pilatus på kornet: «Det er akkurat det jeg er redd for!».

Det er deilig å oppleve slik ærlighet. Innerst inne ligger det altså en tro – ellers hadde det ikke blitt en bønn. Og det er skremmende dersom bønnen skulle bli svart, for da må man forholde seg til noe som er større enn en selv, en må møte Gud.

Jeg tror at det var jødenes informasjon om at Jesus hadde hevdet å være Guds Sønn som gjorde Pilatus redd. Det var noe han hadde en fornemmelse av allerede i det øyeblikket de møttes. Her er noe sant, noe ekte, noe jeg har lett etter et helt liv, her ER selve LIVET.

Det er klart at man blir skremt av noe sånt. Plutselig måtte han forholde seg til det han trodde, det han innerst inne "visste". Spørsmålet om liv og død lå i hans hender på en helt annen måte enn i de henrettelsesdommene han hadde avsagt tidligere. Denne gangen gjaldt det ham selv.

Overfor den realiteten er det mange som fortsatt blir redde når de merker at Jesus fortsatt lever i dem som tror. Det er noe de må forholde seg til.

Dagens ‘manna’:

Jeg MÅ forholde meg til LIVET.

---------------------------------------