Lys, men ikke "Lyset"

Jeg har funnet fram refleksen igjen. Den gir trygghet for meg og kjørende vet hvor de har meg. Jeg ”lyser”, men jeg er ikke lyset. En nesten banal selvfølgelighet, men bildet er viktig for å forstå det Jesus sier om Døperen:

Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham.
Joh 5:35

I prologen ble det klart slått fast: Selv var han (Johannes døperen) ikke lyset, men han skulle vitne om lyset (Joh 1:8). Som vitne var Døperen et lys, ”en brennende og skinnende lampe”, men ikke lyset. Igjen bekrefter Jesus Døperens sterke innflytelse på nasjonen: ”en tid ville dere glede dere i lyset fra ham”. 

Det var viktig for jødene å ha en ”profet” i sin midte. Det opplevdes sikkert som en bekreftelse på at Gud var med dem og ga dem legitimitet som Guds folk. Men de forsto ikke vitnesbyrdet hans. Peter skriver for øvrig at ”profetordet er en lampe som lyser på et mørkt sted til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter” (2 Pet 1:19).

Det er interessant at det ofte er en profetisk periode som går forut for en ”besøkelsestid” eller ”vekkelsestid”. Det profetiske er som ”en brennende og skinnende lampe”, og som på Jesu tid, gir det glede for en tid, men det er ikke målet for det er ikke ”Lyset”.

Dagens ’manna’:

Lys skal vise veien til Lyset og må aldri bli et mål i seg selv!

--------------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes