Undre dere ikke over dette!

Greit nok – men et ”dypdykk” i evangeliet forutsetter ”undring”. Jeg oppfatter derfor ikke oppfordringen fra Jesus som en formaning mot undring, men som en påminnelse om at det som er vanskelig å forstå, ikke må hindre meg i å tro. 

Derfor er det et mål med bibellesningen at jeg skal se at dersom jeg tror A, er B en logisk følge av A osv – som f. eks. i Livslogikk.

Jesus kom med oppfordringen ”undre deg ikke” til Nikodemus enda han visste at det var akkurat det han gjorde*. Han gjentar oppfordringen når han oppsummerer det som har vært tema de siste dagene, og han er nok bevisst om at det er akkurat det tilhørerne gjør:

Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.
Joh 5:28-30

Her gjentar han at de døde kan høre ham (jfr En spesiell røst), men her sier han noe som ved første øyekast kan oppfattes som en motsetning til det han tidligere har sagt: ”Jeg dømmer… og min dom er rettferdig”. Betyr det at han faktisk dømmer? Slår dette bena under det jeg skrev for noen dager siden: ”Fordi jeg kan velge, avgjør jeg selv dommen over mitt eget liv”? (jfr Hvem er dommer?)

Jeg mener ”nei”. Her settes dommen inn i evighetsperspektivet. Da Jesus sa: ”Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham” (Joh 3:17) var han fokusert på ”her og nå”. Verken Far eller Sønn dømmer ”her og nå”. ”Her og nå” er jeg min egen dommer ut fra hva jeg gjør i forhold til Sønnen. Dersom jeg tar imot ham nå, står jeg opp til livet når den dag kommer. De som ikke gjør det, har dømt seg selv til dom. Dommen er å møte ham som de har forkastet. Da skal hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre (Fil 2:10-11).

Dagens ’manna’:

Dersom utgangspunktet er tro, kan undring styrke troen.

--------------------------------
* Se: ”Jamen, det jo så enkelt”
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes