Innkalt som vitne

Det er forskjell på å være «innkalt» og «utkalt». I Frelsesarmeen er vi vant til å tenke «utkalt» - og Eddik (bildene) viser hvordan det kan gjøres ved å dra en gammel kones vedbør for henne, samtidig bruker han anledningen til å vitne underveis. Resultatet er at han får be med henne. Eddik er nylig blitt offiser og er korpsleder i Ialoveni i Moldova. Det handler om å se mulighetene og benytte dem, og det må jeg bli flinkere til.

Men i dag handler det om å bli kontaktet fordi noen vil høre et vitnesbyrd:

Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten.
Joh 5:33

I sin «forsvarstale» viser Jesus til at: «jødene sendte noen prester og levitter til ham (døperen Johannes) fra Jerusalem for å spørre» (Joh 1:19). Døperen nøt en stor respekt i Israel. Markusevangeliets gjengivelse av spørsmålet om Jesu fullmakt til å rense templet illustrerer det på en fantastisk måte. Jesus lover de skriftlærde å fortelle dem hvor han har sin fullmakt fra, dersom de forteller ham hvor Døperen hadde sin fra*. De skriftlærde ble fanget i sitt eget forhør.

Døperens troverdighet var stor mens han levde, og den ble helt sikkert styrket gjennom hans død.

Prologen i Johannesevangeliet er en innledning som ikke er en del av selve fortellingen. Fortellingen starter nettopp med at «Døperen vitner». Det viser tydelig den stramme regien i evangeliet, og hvor viktig døperens vitnesbyrd var for at menneskene skulle tro Jesus, men Jesus selv var ikke avhengig av det. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Gud, hjelp meg å vitne både når jeg blir innkalt og utkalt!

---------------------
* Mark 11:27-33
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes