Neste par ut

Dersom det stemmer at troselementene i ’grunnvollen’ skal leses i par, er dette paret underlig:

Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen … med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse
Hebr 6:1-2

Mens det første og det siste av de tre parene teologisk sett har med hverandre å gjøre, er det ikke umiddelbart lett å se sammenhengen i dette paret. Jeg vil vente med den refleksjonen til i morgen. I dag ser jeg på ’renselsesbadet’. Det er lett å tenke på dåpen, og det var sekter som drev med daglig renselsesdåp – det skal visst nok ha vært en tradisjon blant essenerne som holdt til ved Dødehavet (jfr. Dødehavsrullene).

Jødedommen var full av renselsesskikker. En kvinne måtte f. eks. gjennom et langt ritual inkludert renselsesbad etter en menstruasjonsperiode. Et jødisk hus hadde renselseskar slik det er beskrives i beretningen om bryllupet i Kana*.

Jeg har tidligere nevnt at det er paralleller til Johannesevangeliet i Hebreerbrevet – kan det være at det lå en undervisning som ga et nytt innhold i renselsesbadene, ja, til og med spiritualiserte dem?

Dersom Jesu intensjon primært var å gjøre vann til vin – hvorfor måtte da vannet veien om renselskarene før det kom på bordet som vin? Jeg tror det var fordi renselskarene representerte den gamle pakt. Gamle skikker skulle fylles med nytt innhold. Den nye vin var bedre. Vinen symboliserer blodet. Blodet symboliserer rensing. Blodet er Jesu blod. Det eneste sanne ’renselsesbad’.

Dagens ’manna’:

Det er Jesu blod som renser

Fortsettelse følger...
_____________________________________
* Joh 2:6 Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker.